OG PRISEN ER …: Ny forskrift skal gi forbrukerne bedre kunnskap om pris på lading og tradisjonelt drivstoff.

Nytt EU-direktiv:

Bensinstasjoner må vise priser på både drivstoff og elektrisitet

Et nytt EU-direktiv krever at landets større bensinstasjoner slår opp plakater som viser en prissammenlikning mellom bensin, diesel og el.

Publisert Sist oppdatert

Samferdselsdepartementet har sendt på høring en forskrift som har mål om å sikre at forbrukerne bedre kan vurdere kostnadene ved de ulike drivstoffalternativene.

Det skal skje i form av et oppslag eller en plakat ved landets største, betjente bensinstasjoner.

Men det er noen haker ved forslaget for den som håper på relevant prisinformasjon:

  • Prisene skal ikke kunne forveksles med dagsaktuelle pumpepriser.
  • Prisene oppdateres bare hvert kvartal.

Ambisjonen, ifølge en konsekvensutredning som departementet har sendt ut, er at det skal bli lettere for forbrukeren å «ta balanserte beslutninger når de skal kjøpe kjøretøy».

– Dette er unødvendig EU-byråkrati. Dette kan finansminister Trygve Slagsvold Vedum trygt si nei til, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.

Men det spørs om Vedum finner den kampen verdt å kjempe:

Kravet om prissammenligning er nedfelt i det såkalte AFID-direktivet (for «innfasing av infrastruktur for alternative energibærere i transport») som ble vedtatt i 2014. I 2020 vedtok EØS-komiteen at dette regelverket skal innlemmes i EØS-avtalen. Og Sverige har allerede innført kravet.

Heng opp pdf-en

Ordningen skal bare gjelde for bensinstasjoner som er betjent og har et årlig salg på over 2 millioner liter bensin og diesel. Men det er uklart hvordan prisoversikten faktisk skal presenteres for forbrukerne.

Samferdselsdepartementet foreslår at Statens vegvesen lager en pdf med all relevant prisinformasjon som printes ut ved hver enkelt bensinstasjon og deretter henges opp på et egnet sted.

Departementet anslår at kostnadene for dette vil være 71.400 kroner for de tilsammen 714 energistasjonene som per nå vil berøres av forslaget.

Det blir understreket at det ikke er godt nok om energistasjonene bare informerer om prisene på sine nettsider, selv om dette vil være mer kostnadseffektivt.

SVENSKE TILSTANDER: Her er plakaten i svensk utgave, slik den ble innført i fjor.

NAF mener forskriften er feil medisin.

– Det vi heller trenger, er et krav om godt synlig dagspris på hva det faktisk koster å lade elbilen i dag, på samme måte som man får prisen på bensin og diesel. I dag er det for mange steder hvor du ikke aner hvor mye du betaler, om du betaler for minutt eller for kWt, eller en kombinasjon. Å innføre et krav om faktisk kWt-pris for å lade bilen haster mye mer enn dette EU-direktivet, sier Braadland.

– Å gi folk to drivstoffpriser å forholde seg til når de fyller - én som gjelder når du fyller og én som gjelder for om du vurderer å bytte bil - er ikke et stort sivilisatorisk framskritt. Folk flest følger jo med på både strømpris og drivstoffpris. Den reelle sammenlikningen skjer jo først når du regner inn forbruket på de bilene du vil sammenlikne, sier han.

– Hvis Vedum insisterer på at dette er viktig å innføre, burde det derfor eventuelt framlegges der man kjøper bil, ikke ved pumpene. Fordi det er der det er viktig, avslutter Thor Egil Braadland.

Referanser

Ifølge utkastet til forskrift skal det gis prisinformasjon i kroner pr 100 km for bensin, diesel og el for et referansekjøretøy i to bilsegmenter – kompakt- og mellomklassen. Referansekjøretøyet i hvert segment beregnes ut fra hvilke tre personbilmodeller som har flest nybilregistreringer forrige kalenderår.

I mellomklassen snakker vi da om følgende modeller:

Bensin: Skoda Octavia, Mercedes-Benz C-klasse og BMW 4-serie.

Diesel: Skoda Octavia, VW Passat og Opel Insignia.

Elektrisitet: Tesla Model 3, Polestar 2 og Kia EV6.

I kompaktklassen:

Bensin: Ford Focus, Ford Puma, VW Golf.

Diesel: Ford Focus, Fiat Tipo, Peugeot 308.

Elektrisitet: Nissan Leaf, VW ID.3, Kia e-Niro.

Departementet ser for seg at drivstoffprisene skal beregnes som en nasjonal gjennomsnittspris basert på pumpeprisen de siste tre månedene fra et utvalg av energistasjoner.

Tilsvarende skal man legge til grunn gjennomsnittsprisen for kraft, nettleie og avgifter til husholdningene – slik at det kan sammenliknes med om man lader bilen hjemme.

Begge disse prisene blir jevnlig presentert på nettsidene til Statistisk sentralbyrå – her er lenker til prisene for henholdsvis petroleumsprodukter og elektrisitet.