Advarer mot å selge bruktbil via mellommann

Audun Thinn bor på en gård, er gift, har to barn og hund, er veldig interessert i biler og modellfly, jobber som teknisk prosjektleder – og skal snart selge sin Tesla Model X på bruktbilmarkedet.

– Jeg har bestilt en ny ID. Buzz fra Volkswagen, så når jeg får denne nye folkevognsbussen levert, er det farvel til Tesla, som er en bil jeg ikke er spesielt knyttet til.

Utsagnet forbauser kanskje, gitt at det generelt har vært mye følelser knyttet til Tesla i dette bilmerkets levetid i Norge, men Thinn har hatt denne bilen en periode først og fremst som en familiebil som skal funke i hverdagen.

Hans følelser er mer knyttet til bilene som står på låven – som en Morris Mini stasjonsvogn fra 1972, som han fant på en annen låve i Trøndelag, eller hans Saab 9-3 Aero cabriolet, som en kar hadde importert fra Texas, men aldri brukte.

– Disse har jeg som «kosebiler». Jeg har forresten kjøpt en bil i dag og, jeg! En 1969 Mini Morris. Til sønnen min på 15 år.

– Hæ ...?

– Den er kjøpt i deler. Han skal få montere den selv, og så øvelseskjører vi når han blir 16. Han er omtrent like ivrig som meg, mens yngstemann ikke bryr seg så mye om biler.

Sirkus å selge

Den bilinteresserte familiefaren har tidligere solgt flere av sine biler videre, både privat og gjennom profesjonelle forhandlere.

– Sist jeg solgte privat, skulle jeg selge bil for faren min, det sirkuset orker jeg ikke en gang til.

Sirkuset besto av mange henvendelser – som stort sett alle handlet om pruting fra biloppkjøpere. En av dem kom til og med fra Drammen og inn på gårdsplassen med penger i hånda, og mente at han dermed hadde anstrengt seg skikkelig, så nå fikk Thinn gjøre sitt ved å gå ned til den prisen kjøperen hadde bestemt.

Mannen måtte gjøre vendereis.

Salg via mellommann har Thinn derimot hatt bedre erfaringer med – helt til nylig, selv om det kunne endt verre. Han har flere ganger brukt den samme forhandleren, som han erfaringsmessig vet han kan stole på når det gjelder kommunikasjon og oppgjør.

Motor til besvær

– Men økonomisk har det vært litt bom når det gjelder salget av de to siste dieselbilene. Ford Galaxy, begge to. Den første kom på markedet da det ble snakk om dieselforbud i Oslo, og bompengene økte. Da den etter hvert ble flyttet fra en forhandler i Oslo til Vestby, og prisen ble kraftig satt ned, ble den endelig solgt. Jeg kjøpte en til, en mye nyere modell, før jeg skjønte hvor vanskelig det ville bli å selge den gamle. Ford Galaxy er veldig fine biler, som bruker lite drivstoff og har mye plass. Jeg skulle gjerne hatt enda én til. Men det er klart, når det tar nesten ett år å selge en slik bil, ble det Tesla X.

Ikke bare tok det tid med begge bilene. Det ble spesielt dårlig butikk på Ford Galaxy nummer to, da motoren streiket etter en uke hos ny eier på Sørlandet. Et lokalt verksted foreslo å bytte motoren, og regnet med at dette var en mangel som ville gå på forsikringen til selger. Men dette ville i tilfelle kun gjelde hvis selgeren hadde hatt en såkalt superforsikring.

– Hvem var den egentlige selgeren?

– Det var forhandleren, så vidt jeg kan forstå. Dette var en innbyttehandel for ham. Jeg hadde i hvert fall sagt opp forsikringen på denne bilen for lengst, og bilforhandleren gjorde absolutt sitt for å rydde opp. Han fikset leiebil til kjøperen på Sørlandet og tok bilen tilbake til eget verksted. Han trodde han kunne fikse den ved å bytte registerreim, som ville kostet 16–17.000 kroner.

Spleis

Men da forhandleren nappet ut motoren, viste det seg, kort fortalt, at kostnadene i form av deler og arbeid endte på 58 000 kroner. Langt unna det verkstedet på Sørlandet hadde estimert, men likevel en betydelig sum.

– Jeg ble hele tiden informert om hvordan det gikk med bilen etter at den havarerte og fikk til slutt en e-post med en forespørsel om vi, altså forhandleren og jeg, kunne spleise på summen på 58.000.

Audun Thinn var i stuss om hva som gjaldt i denne situasjonen – hva han hadde rett og krav på. Han tok kontakt med NAF Advokat for å få råd, og fikk klar beskjed om at han burde godta spleisen.

Han hadde i utgangspunktet ingen skriftlig kontrakt i forkant av kommisjonssalget, da han hadde gode erfaringer med samme forhandler fra tidligere.

– Men jeg hadde fått vite at prisen for å selge bilen hadde gått opp til 17.000 kroner, som nesten var en dobling fra forrige kommisjonssalg. Jeg fikk beskjed om at det skyldtes økte salgskostnader, og tenkte at sånn var det. Det var sikkert naivt, men jeg trodde jo også at jeg dermed satt igjen med noe mer sikkerhet og mindre ansvar.

Ikke sikkert, som mange tror

Advokat Vigdis Svennungsen, leder av NAF Advokat, er krystallklar:

Har du ikke skrevet kontrakt, har du ingen dokumentasjon på hvilken avtale og hvilke betingelser som gjelder.

– Det som er avtalt muntlig, er rett og slett ikke dokumenterbart i ettertid. Og det er risikabelt med tanke på hva man er enige om, når det for eksempel gjelder hvilken sjekk som skal gjøres av bilen, utsalgspris og en eventuell minstepris. Men i dette tilfellet vil jeg si at selgeren kom heldig ut.

Svennungsen vil først og fremst løfte fram én stor ulempe ved å selge via en profesjonell forhandler, noe mange privatpersoner ikke er klar over: Ved slike salg er det forbrukerkjøpsloven som trer i kraft.

– Forbrukerkjøpsloven gjelder når du selger via en profesjonell part, som en slik mellommann vil være. Forbrukerkjøpsloven er langt mer forpliktende enn kjøpsloven, som gjelder for salg mellom private. For forbrukerkjøpsloven gjelder i fem år, mens kjøpsloven gjelder for to år. Kjøpsloven er også fravikelig, det vil si at partene kan avtale andre vilkår enn de som står i loven – mens forbrukerkjøpsloven ikke kan fravikes, annet enn ved eventuelt å gi kjøperen enda bedre vern utover det som står i loven.

Utgangspunktet for denne loven er at den skal gi ekstra vern til forbrukeren når den ene parten er profesjonell.

Er du som selger forpliktet etter forbrukerkjøpsloven, kan du også risikere at den profesjonelle parten «skryter» bilen opp og «glemmer» noen feil. Da vil du også svare for disse, sier Svennungsen.

Så: I motsetning til hva mange tror, at dette er en mer sikker måte å selge en bil på, er altså det motsatte tilfelle.

– Du betaler en mellommann for å selge bilen, men får i stedet et større ansvar, sier Svennungsen.

Hvordan selge?

Ved et salg via profesjonell forhandler, hvor du står som eier av bilen, kan du via kontrakt sikre deg at du er solidarisk ansvarlig for feil og mangler, sammen med den profesjonelle bilselgeren.

Du trenger først en kontrakt for videresalget, og deretter at du og den profesjonelle parten er enige om hva som vil stå i salgskontrakten.

– Hvis den profesjonelle selgeren har tatt et klart forbehold for ansvar ved salget, ved å opplyse at hun eller han selger for en kunde og ikke vil ha et ansvar for eventuelle mangler, sitter eieren av bilen igjen med hele ansvaret, etter forbrukerkjøpsloven.

– Kan ikke NAF lage en kontrakt for denne type salg?

– Det er ikke vår oppgave å lage kontrakter for en slik mellomavtale, som da vil være en næringsavtale. Like lite som vi lager kontrakter for to parter som er profesjonelle. Vår rolle er å være forbrukerorganisasjon, og salg via mellommann er ikke noe vi ønsker å tilrettelegge for.

– Hvordan anbefaler dere medlemmene å selge en bil?

– Vi anbefaler å selge privat, selge til en oppkjøper, som det jo finnes mange av, og mange av dem er også seriøse. Eller via Nettbil. Da overtar Nettbil ansvaret for bilen, sier Vigdis Svennungsen.

– Å selge via mellommann er, etter mange saker som har havnet på vårt bord, noe vi har endt opp med ikke å anbefale, nesten som en generell regel, avslutter hun.

For det er sjelden historien ender så gemyttlig som den gjorde i Vestby. Og Audun Thinn priser seg lykkelig for at utfallet ikke ble verre for ham ...