Det er torsdag raspeballdag på Vestlandet, og utenfor står det et stort skilt som lover Signes raspeballer til 169 kroner inkludert kake og kaffe. På hjemmesiden skryter de av at Signes raspeballer er prisbelønt.

Valget er enkelt med andre ord. Inntil vi kommer inn og får beskjed om at de ikke har raspeballer i dag, på grunn av en svikt i vareleveringen. Det er greit, men da hadde det kanskje vært en idé å droppe skiltet utenfor?

Av samme grunn – altså manglende varelevering – kan vi bare få to av tre retter på middagsmenyen. Valget står mellom ovnsbakt laks og marinerte biffstrimler i fløtesaus.

Burgermenyen med fire valg veier litt opp for den veldig smale middagsmenyen.

Signaturburgeren er av angusfe som faktisk beiter like oppe i bakken. Den ansatte blir mer meddelsom når vi spør om angusfeet, og hun kan fortelle at bonden smiler når han kan få lov til å levere lokalt.

På hjemmesiden står det mye om lokale valg:

«Vi er opptatt av å bruke lokale råvarer og produsentar då kortreist mat gir den beste kvaliteten og utsøkte smakar.»

I praksis er det snakk om et utvalg frukt- og bærsafter i tillegg til det nevnte kjøttet.

På tross av at vi har kjørt langs Sognefjorden hvor det er flere laksemerder, er laksen heller ikke lokal.

Hun i disken beklager og forteller at de er i dialog for å få levert lokal laks og kveite fra et oppdrettsanlegg på den andre siden av fjorden.

Tidligere har de hatt en relativt stor meny med gatekjøkkenpreg i tillegg til en middagsmeny. Nå er altså utvalget ganske magert.

Også burgermenyen er begrenset med den nevnte signaturburgeren i tillegg til cheeseburger, baconburger og en vegetarburger. De tre første kommer i to størrelser.

Vi går for en ovnsbakt laks og en signaturburger, og heldigvis veier den ene litt opp for det den andre mangler.

De to lakseskivene er litt for mye stekt for vår smak. Resultatet blir en litt tørr og kjedelig fisk, men en skje med god rømme frisker litt opp. Den tynne, tynne sitronskiven er vanskelig å få presset over på en skikkelig måte.

De tre potetene er rett og slett uspiselige. Poteter som er vakuumpakket får ofte en helt egen smak, og disse er alt annet enn god. Så de får ligge.

I en ørliten skål ligger det som skal være agurksalat, men som egentlig er skiver av helt nyskåret agurk som er lagt i lake. Da har ikke agurken rukket å få noe smak.

Totalen er en kjedelig lakserett.

Signaturburgeren er laget av det nevnte lokale angusfeet. Selve burgeren er litt tørrstekt, men totalen er likevel bra.

Det er litt salat under burgeren, ost og skiver av chorizopølse og et par løkringer på toppen.

Pommes fritesen er nystekt, sprø og smaker godt, selv om lukten av frityr henger igjen. Til sammen blir det likevel en bra burger som mange vil like.

Vi avslutter med kaffe fra en kolbe som er nesten tom. Den kaffen er så bitter at smaken sitter i ganen til lenge etter at vi er kommet på fergen som går like nedenfor.

(Testet av Motor i januar 2019. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)