VELKOMMEN INN: Veikroa ligger i en gammel tømmerbygning på et hyggelig tun.

Veimat-testen 2019: Toftemo Turiststasjon

Velsmakende, tradisjonsrik mat og et hyggelig sted å stoppe

Det er noe velsignet gammeldags over det å komme inn på Toftemo Turiststasjon, med lukt av treverk og en heklet duk i en stue til venstre. Dette virker å være en liten familiebedrift. Over den lille disken i kafeen henger det en meny skrevet med kritt på tavle.

Publisert Sist oppdatert

Toftemo Turiststasjon 2019

81 poeng

Toftemo Turiststasjon, Vestsidevegen 1, Dovre. Ligger rett ved E6. www.toftemo.no

Førsteinntrykk 9/10

Veien leder inn på et koselig tun. Det er litt vanskelig å orientere seg med en gang, for hvor er inngangen? Men du trenger ikke være Einstein for å finne den heller. Tradisjonelt hyggelig fjellpreg på kroa.

Meny 6/10

Begrenset, og forbausende stort preg av gatekjøkkenmat, gitt omgivelsene som bærer preg av fjell og furu på den gode måten.

Smak 10/10

Vi går for det som er hjemmelaget – rømmegrøt og elgkarbonader. Dette er rett og slett sjeldent god mat. Til og med potene smaker, og elgkarbonadene er de beste vi har smakt.

Pris 8/10

Her er det ingen retter over 200 kroner. Det er mye og god mat for pengene.

Service 8/10

Litt fomlete service i disken, men de kommer bort med maten til bordet. Du får følelsen av at hele familien er i arbeid, det er en god følelse. Han som serverer maten er vennlig utover det vanlige, og han slår av en prat med flere av gjestene.

Barnevennlig 8/10

Barnestoler, lekeområde ute, litt bort fra veien. Barn kan dele retter og få halv porsjon av eksempelvis elgkarbonader og kjøttkaker for under hundrelappen.

Hjemmelaget 6/10

Noen få retter, som altså elgkarbonader og rømmegrøt.

Drikke 8/10

En av de beste kaffene vi har smakt fra automat. Noe brus, men også et par mer spennende drikker som eplemost og lokalt øl. Saften til rømmegrøten var god. Større grupper får mugger med kaldt vann og isbiter satt på bordet.

Renhold 9/10

Her er det rent. Det ryddes fortløpende. Det lukter godt i kafeen, selv om det brer seg litt frityrduft med gatekjøkkenmaten etterhvert. Detaljer som pene, nyvaskede gardiner, er på plass.

Toaletter 9/10

Toalettene ligger i kjelleren, moderne båstoaletter med knallrøde dører. Rent og pent.

Den rykker dessverre vekk noe av nostalgien og romantikkens slør. For her er løvsteik, hamburger, pølser og pommes frites.

Men heldigvis også retter som røkt svinekam, kalvesteik, elgekarbonader og torsk.

Det serveres i tillegg enkle smørbrød og vafler. I disken er det helt tomt (alt lages tydeligvis på bestilling), og er det noen i kassa?

Det kommer i hvert fall noen fra kjøkkenet rett bak, og vi spør hva som er hjemmelaget.

Som vanlig er det litt forvirring rundt dette, men i hvert fall rømmegrøt og elgkarbonader, med kaffe inkludert. Da bestiller vi det. 

Vi slår oss ned ved et av de solide trebordene. Det er veldig trivelig, og dette er et sted hvor skuldrene senker seg.

Turiststasjonen ligger rett ved veien, men du krysser en elv for å komme over, så man føler seg godt skjermet. At kroa er vendt mot fjell og skog virker også på samme måte.

Det er fire-fem bord som er opptatt, det føles nesten som å være på besøk hos noen.

Kapasiteten på antall bord og på kjøkkenet gjør at dette stedet nok ikke tåler alt for mange gjester på en gang.

Det tar tid, men ikke alt for lang tid, før maten er på bordet. Servert med et smil og med omtanke.

Dette smaker godt. Dette er faktisk sjeldent god veikromat. Både grøten, potetene og karbonaden er særs velsmakende. Potetene er gode, og persillen smaker av persille.

Gulrøttene og blomkålen er perfekt kokt og smaker godt. Det er også et par brokkolibuketter, de er ikke like gode på smak hvis vi skal gå i detalj. Og det skal vi jo. 

Men vi har likevel ofte drømt om denne retten etter at vi var innom. Selv om mange serverer akkurat det samme, så er det likevel få som holder denne kvaliteten på maten.

Det som forstyrrer idyllen litt er lukten av frityr fra kjøkkenet. På bordet ved siden av er de mange, og alle har bestilt burgere og biff med pommes frites.

Det viser vel at menyen må være variert for å trekke gjester. Det er synd at et sted som dette ikke kan rendyrke hjemmelaget tradisjonsrik mat.

Kaffen er også en positiv overraskelse. Dette er rett og slett en av de aller beste koppene med svart kaffe vi har drukket langs veien.

Dessert så vi ikke noe til på menyen, men vi hører tilfeldigvis at noen bestiller pannacotta. Den ser god ut. 

Kanskje de bare hadde noen få, kanskje de ikke tenkte over å tilby den til alle? Ikke godt å si, men på mange spisesteder langs norske veier er man ikke så opptatt av å selge.

Vi hadde ikke orket mer uansett. Og vi er blitt mette på god mat og fått god valuta for pengene.

Det er nesten så vi ikke har lyst til å skrive om stedet. For her kreves det nok akkurat passe antall gjester hvis du skal få samme gode opplevelse som vi fikk.

 (Testet av Motor i april 2019. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)