Lygnasæter kro ligger vegg i vegg med en bensinstasjon, og her er det store parkeringsområder og lett å stoppe.

Motor har gjennom de årene vi har testet veimat hatt varierende erfaringer med Lygnasæter kro.

Kroa er med i kjeden Utvalgte Spisesteder. Det er en sammenslutning som blant annet handler om innkjøp og markedsføring, og ikke et objektivt kvalitetsstempel.

Og kvaliteten varierer. Så skal vi komme til saken? Til maten? Det skal vi, og den overrasker positivt.

Men en bitteliten omvei først. På Lygnasæter har de begynt med et nytt bestillingskonsept, med beskjed om å ta med menyen (som ligger i gangen), huske nummeret ditt og bestille i kassen.

Det funker ikke og er litt forvirrende når menyen også henger på veggen ved disken, til dels står på disken, og det virker som om maten serveres direkte fra disken til noen, mens andre får beskjed om å bestille i kassen.

Uansett - det er mye fristende på menyen.

Mange av rettene ligger på rundt 200 kroner. Det mest prisgunstige er skinkesteik med saus, grønnsaker og poteter til litt over 200 kroner, inkludert dessert og kaffe.

Det understrekes at mange av rettene er hjemmelaget. Det er mye kjøtt, som karbonader med kokkens hjemmelagde saus, kalvesteik, svinenakke, burgere, men også hjemmelaget fiskesuppe og dagens ferske fisk.

Vi har lyst på fiskesuppe til forrett, kunne vi få en halv porsjon? Nei.

Det var synd, vi tror flere enn oss hadde hatt lyst til å smake. Da blir det dagens fisk, som er dampet sei med smørsaus, grønnsaker og poteter.

Senere oppdager vi at det finnes små porsjoner av mye, som medisterkaker, karbonade og fish&chips, men det står ikke på menyen.

Det synes vi er ergerlig. En medistermiddag til 139 kroner er et godt tilbud.

Fisken koster 208 kroner inkludert flatbrød (som smaker litt gammelt) og kaffe. Kaffen er sjeldent god.

Vi fristes til å kjøpe å kjøpe hjemmebakt bærkake også, men hadde fortrukket å få den med vaniljesaus (som står framme) ikke med krem fra sprayflaske. 

Fisken? Sei er undervurdert. Personlig synes vi den kanskje er aller best når den er stekt med løk, men vi prøver gjerne noe nytt. Og dette er lekkert servert i en litt dyp tallerken.

Det er en solid porsjon, og vi blir også spurt om vi vil ha flere poteter. Det trenger vi ikke for vi har allerede fått tre, og det er en stor porsjon fisk. 

Potetene er godt dampet og har ikke denne harde hinnen som mange veikropoteter har. De er ikke så verst, men de smaker dessverre langt fra så godt som poteter kan smake.

Grønnsakene er helt perfekte. Både blomkål, brokkoli og gulrøtter smaker veldig godt og knaser mellom tennene.

Med en liten dypp i sausen er  dette rett og slett dette noe av det beste vi har spist på en veikro på lenge. Så enkelt. Dessverre taper sausen seg etterhvert, den er for salt.

Vi kjøper med oss et smørbrød med hjemmelagde biffkarbonader. De er også sjeldent gode med godt tilbehør som gode, syltede agurker og stekt sopp.

Servicen er varierende, men alt i alt langt over snittet på norske veikroer.

De ansatte har rene uniformer, og hos et par sitter smilene løst. Det skal så lite til for at gjestene skal få en god opplevelse, særlig når man som gjest er alene, som mange er på en veikro.

Toalettene har papir og såpe, men rommet er gammelt, med båser og lukter ikke så godt. Det er også søplete på gulvet.

En liten nedtur der, men alt i alt tror vi Lygnasæter kan være på vei mot noe veldig bra, og vi merker at det er både vilje og en visjon bak innsatsen.

(Testet av Motor i juni 2019. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)