Navnet Dovregubbens Hall er hentet fra Edvard Griegs stykke «I Dovregubbens hall». 

Det er musikken som følger når Peer ankommer Dovregubbens kongehall med Den grønnkledde, etter å ha ridd over fjellet på en gris. Mye nasjonalromantikk på en gang altså.

Dagens er passende, eller upassende nok, røkt svinekam. Den røkte smaken passer godt til fjells, og når kjøttet er røkt vet du i alle fall at det smaker. 

Ellers er menyen ganske tradisjonell. Mye av varmmaten er hjemmelaget, mens det i disken med ganske kjedelige ordinære varer som bagetter og kaker, kun er suksessterta som er hjemmelaget.

Den ser ikke ut som om den er laget samme dag, men det behøver ikke bety noe. Vi bestiller den også.

Er kaffen inkludert i dagens? Det er den. Dermed ender vi på en pris på 219 kroner. Du kan komme unna billigere ved å spise kjøttsuppe eller grøt, som begge står klare til å øses opp ved et eget lite bord ved siden av kassa.

Kjøttet er godt og kommer i tynne skiver, ferdig levert antar vi. Det serveres med rotgrønnsaker, poteter, surkål og saus.

Rotgrønnsakene er velsmakende, potetene er sjeldent gode, mens surkål er overflødig og sausen er kjedelig. Både surkålen og sausen gir retten et ufriskt preg.

Kaffen fortjener dessverre ikke noe annet adjektiv enn kjedelig den heller, mens suksessterta er veldig god, selv om hele smørkremlokket løsner fra mandelbunnen.

Det kan tyde på at den har stått en stund. Men for smakens skyld har den altså tålt det fint.

Vi spiser i solveggen ute. Det er hyggelig her, både ute og inne. Minuset med å sitte ute er at her sitter selvsagt de som røyker, gjerne etter at de er ferdige med å spise – mens du spiser.

Det er verten selv som står i kassa denne dagen. Han er virkelig en trivelig kar og inviterer til en prat om finværet.

Og han løper straks for å åpne døra da han skjønner at vi har tenkt oss ut med brettet med mat.

Det er her, som de fleste andre steder, en fordel å møte noen som har et personlig forhold til stedet de jobber på eller med.

Sofabåsene er barnevennlige og gode å sitte i, og det er rent og pent. Dovregubbens Hall har ellers enkle, men velholdte båstoaletter. 

Omgivelsene inviterer til en ordentlig pust i bakken og en hvile fra reisen. Også for de minste.

Stedet har barnemeny, som ikke er av de verste (og mest usunne), men hva gjør disse kyllingnuggetsene på alle barnemenyer? Har de egentlig noe med næring å gjøre?