På Munkekroen får du menyen ved bordet, og i dag er både kokken og en servitør ute blant gjestene.

Gjesten på nabobordet blir sittende og se litt på menyen, og kommer fram til at hun vil ha kylling med salat og bearnaisesaus.

Kroa har kylling og de har salat, og bearnaisesaus lager de gjerne til henne.

Så langt har vi i Motor aldri opplevd at en veikro har strukket seg for gjestene sine.

Men så er ikke Munkekroen helt som andre spisesteder langs veien.

Kroa ligger tilknyttet Valdres Folkemuseum rett utenfor sentrum av Fagernes. Den ligger tilbaketrukket fra veien, med gressplen foran og utsikt mot fjell og vann. Et rolig og avslappet sted, noe som også er en sjeldenhet for spisesteder veilangs.

Her lager de det meste fra grunnen av og mest mulig av lokale råvarer. Det betyr for eksempel svinekjøtt fra griser som går fritt i fjellet hele sommeren, rakfisk fra en lokal produsent og poteter fra en bonde i nærheten.

– Vi prøver å lage litt gammeldags mat, så her får du ikke hamburger, sier kokken.

Likevel opplever vi ikke at det er så mye gammeldags over menyen egentlig, annet enn kanskje rakfisk og sild.

Men kanskje mener han gammeldags i betydningen at alt er laget fra bunnen av. I så fall er det et gode synes vi.

Menyen endres fra år til år. Det er også bra, spesielt hvis man er innom jevnlig.

Men middagsmenyen er mindre enn i fjor og er i større grad preget av småretter enn tidligere.

Det er flere pastaretter – også en vegetarpasta, smørbrød, omelett, enda en vegetarrett, silde- eller rakfisktallerken, salater og to supper.

På middagsmenyen er det en dagens rett som denne dagen er lammekarbonader med ratatouille, i tillegg til bacalao og en fjellgrisgryte med rotfrukter.

Vi blir jo litt nysgjerrige på disse grisene som går ute på toppen av fjellet hele sommeren. Kjøttet er å få på noen utvalgte steder i Valdres, på noen av topprestaurantene i Oslo og i enkelte gourmetbutikker. Dette må vi smake.

Det er ikke mye gammeldags over denne gryteretten med rotgrønnsaker og poteter fra Heggenes.

Den er krydret med nellikspiker og korianderfrø som gir en veldig spennende og annerledes smak på saus og kjøtt.

Grytekokt kjøtt er vanligvis kokt så lenge at det er mørt og nesten faller fra hverandre. Dette er litt for fast og hardt, synes vi.

De ovnsbakte grønnsakene er dampet, ikke bakt, og det gjør dem litt kjedelige på smak. Potetene, enda så lokale de er, er melne og smaker lite.

Til dessert velger vi en bakt ostekake. Den er også litt gammeldags mener kokken, ettersom den er stekt og ikke som en mer vanlig ostekake med gelelokk.

Kaken er litt uspennende og tørr, selv om den har en frisk smak av kremost. Helheten reddes av en syrlig og veldig god rabarbrakompott.

Ellers noterer vi oss at det er lyse lokaler, duk på bordene, og dempet behagelig musikk i bakgrunnen.

Vann og isbiter i en stor mugge settes på bordet når vi kommer. Og når det er tid for kaffe får vi en hel kanne med mørkbrent kaffe og melk i en mugge ved siden av. Det er hyggelig service, og de følger opp underveis.

Totalen er bra, men det er samtidig ikke en like stor positiv opplevelse som vi har hatt her tidligere. De får pluss for hjemmelaget og lokale råvarer, men det mangler litt på finishen.

(Testet av Motor i januar 2019. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)