Etter å ha slitt litt med parkeringen, får vi bilen på plass utenfor naboeiendommen.

Ruslende mot inngangen til Moskusgrillen blir vi møtt av store skilt med menyer.

Her er tradisjonsmat som kjøttkaker og potetball. Og burgere, pizza, øl og isdisk. Og masse kaker. Det er vanskelig å velge noe representativt med andre ord.

Ved et bord ved inngangen sitter noen som spiser pizza.

Den ser ikke ut som om den kommer fra en steinovn og er laget av noen som har vært mye på besøk i Italia. Den ligner mer på Grandiosa, og det har de jo i butikken.

I en annen ende av lokalet som er delt inn i tre sittesoner, spiser en kar en kjøttrett med kålrabistappe.

Denne retten (som vi tror er svinekjaker) ser veldig god ut, i likhet med elgkarbonadene. Så hva skal man velge?

Vi endre til slutt opp med retten som er selve spesialiteten på Moskusgrillen, en elgburgertallerken.

Den serveres med pommes gourmet (litt større pommes frites), tyttebærrømme og ruccola, med mer.

Vi bestiller også en ovnsbakt ørretfilet med rømmesaus (som er eneste fiskerett) og en ostekake med gelelokk.

Ostekaka er den av kakene som er hjemmelaget, i likhet med rettene laget av elg.

Siden lapskausen presenteres som hjemmelaget på menyen, spør vi om den ikke er hjemmelaget, men den kommer ferdig i poser, forteller hun bak disken.

En gjeng med unge jenter er på jobb denne kvelden, de er over snittet blide, men servicen begrenser seg til å stå bak disken og på kjøkkenet.

Om noen hadde tatt en runde i lokalet og tørket opp litt matrester fra gulvet og fjernet papir som ligger slengt på toalettet hadde det vært en fordel.

Lokalene er moderne og som sagt delt opp i tre forskjellige spisesoner. Bestikk står ved siden av disken på en egen anordning, og man trenger litt tid til å orientere seg.

Som på så mange veikroer kan et første besøk være litt forvirrende.

Vi slår oss ned i en sofa. Det tar ikke lang tid før brikken vi har fått med, piper. Vi kvepper til, og henter maten.

Elgburgertallerknen er ikke er spesielt lekker å se på, der et ferdigkjøpt hamburgerbrød balanserer på toppen av burgeren og det som kalles viltdressing – med salatblader, to ruccolablader, og tre små baconbiter.

Burgeren er for vill i smaken for oss, men rosinene (det sto tranebær på menyen, vi tror ikke det er det) som følger med er marinert og veldig gode.

Tyttebærrømmen kommer i et eget beger. Den er også velsmakende i sin enkelthet og gjør den hvite viltdressingen overflødig.

Det samlede resultatet er dessverre ikke noe å være spesielt stolt av, særlig ikke ettersom konkurransen på gode burgere har hardnet adskillig til de siste årene.

Fisken er god på smak, rømmesausen er rømme, potene er slett ikke verst, og agurksalaten frisk.

Ostekaka er ganske smakløs som ustekte ostekaker ofte er, og den smaker litt surt. Ikke fordi den er dårlig, men kanskje fordi man har valgt å bruke yoghurt.

Så smilene fra betjeningen til tross, Moskusgrillen er ikke et sted du må stoppe.

Vi ville reist videre til fjells, hvis vi skulle videre over Dovre. Der er det flere fjellstuer som serverer minst like godt mat og i langt finere omgivelser.

Hvis du kommer innom, ville vi gått for fisken (204 kr inkludert kaffe) eller prøvd tradisjonsmaten.

På disken står retten svinekjaker marinert i Ægir øl med kålrotstappe, sopp, løk og brokkoliblanding, presentert på en tavle (189 kroner inkludert kaffe).

Og hver torsdag serveres potetball med salt lammekjøtt, bacon og kålrotstappe i to størrelser, alltid bra for å minske svinn. Minste porsjon koster 165 kroner.

(Testet av Motor i april 2019. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)