Historien starter i 1846. Hans Utne som var kommet roende over fjorden, bygget seg et båtnaust med en halmseng på loftet og kalte det skysstasjon. Allerede året etter hadde han utvidet sengekapasiteten med 100 prosent – altså to senger.

Det er noen tipper mellom ham og femte generasjon, Hans Edmund Harris Utne, som håndhilser og ønsker oss velkommen i resepsjonen.

Det skiller noen kvadratmeter også mellom båtnaustet og den voldsomme bygningen som står som en mur langs fjorden. Med årene er det bygget på og bygget om, og nå er ganske snart alle 168 rom oppgradert nok en gang.

Hotellet ruver og pent er det ikke, men det er i hvert fall holdt i hvitt i et forsøk på å menge seg med de små, hvite trehusene i bygda Lofthus.

Vi har bestilt et standard dobbeltrom som har utsikt mot fjellene på baksiden. Når vi åpner døren til rommet skjønner vi at vi er blitt oppgradert. Vi tolker det som et tegn på at dette er hotellfolk som vet hva de driver med.

Har de kapasitet er det ikke noe dyrere for dem å innlosjere oss på et rom med storslått utsikt mot fjorden, men gjestene får en opplevelse som gir mange plusspoeng i boka.

Rommet er ganske stort og med romslig balkong. Det er for kaldt å sitte der på en dag som dette, men det er likevel deilig å gå ut og skue over hotellets rike. Og det er ikke småtterier – og da tenker vi ikke bare størrelsen på selve hotellet.

Utenfor ligger den store hagen med svømmebasseng og en liten kanal som fører fra bassenget innendørs til bassenget ute. Over kanalen er det bygget hvitmalte broer. Det er kanskje i overkant bonderomantisk, men det er fint likevel.

Lampene i vannet lyser opp i vinterskumringen. Det er en egen liten båthavn og et lite amfi som brukes til ulike oppsetninger og anledninger på sommerstid.

Rommet vårt er nyoppusset med vegg-til-vegg-tepper på gulvet og plass til sofa, bord, skrivebord og en minibar – uten innhold. Det er pent og klassisk i dempede blåtoner.

På overflaten ser renholdet godt nok ut, men et popcorn under dobbeltsengen viser at hotellrenhold er fort gjort.

Det lille ekstra er at det ligger to, tykke badekåper og tøfler på sengen til oss. Egentlig er det sånt man må bestille i tillegg, men tydeligvis hører det med når man får rommene ut mot fjorden. Luksus!

Badet er for så vidt pusset opp det også, men det vitner likevel om en litt annen tid. Du dusjer i badekaret, og dusjen bidrar ikke akkurat til velvære. Trykket er hardt, men det er samtidig lite vann i dusjen.

Vi er også usikre på om badeproduktene på badehylla egentlig rimer med den veldig uttalte miljøprofilen hotellet fronter på hjemmesiden sin.

Opplevelsen av at badet bare har fått en slags ansiktsløftning forsterkes av askebegeret (!).

Når du sitter på toalettet må du faktisk strekke deg langt for å nå toalettpapiret på motsatt vegg. Askebegeret på dette røykfrie rommet er derimot innen én hånds rekkevidde. Fascinerende.

Hotel Ullensvang er som sagt stort og gir rom for oppdagelsesferd blant antikviteter og kunst. Det er bar og dansegulv, biljardbord og et hav av muligheter for å sette seg ned – enten i gruppe eller i en stille krok for seg selv med utsikt over fjorden.

Det er pent innredet med gode, avstemte farger og behagelige møbler, men det er også tidvis litt vel overdådig.

Spisesalen er bygget for å romme både bussgrupper, familier og par. Også her er det tenkt smart. Med så få gjester på hotellet som når vi er på besøk – vi snakker 20-30 stykker – har de samlet alle i en liten del av spisesalen.

Det betyr at vi ikke blir sittende isolert på hver vår lille øy. Og også her er det utsikt mot fjorden, og det er hyggelig og smilende service over alt.

På nettsiden står det at hotellet har redusert matavfallsmengden med 76 prosent, og at de har som mål å redusere den i enda større grad fremover.

Derfor stusser vi litt både over kveldsbuffeten og frokostbuffeten. Det er mat i lange baner.

For eksempel kan det ikke være nødvendig med ti store kaker i tillegg til flere desserter når hotellet har så få gjester. De fleste kakene blir stående urørt – nesten – det er bare skåret et lite stykke av hver.

Kvaliteten på maten er også litt varierende. Noe er godt, noe har stått for lenge under varmelampene, og noe – for eksempel krepsehalene i laken – ser ut som sånt som bæres ut og inn av buffeten hver dag.

Til frokost er det hjemmelaget eggerøre – altså ikke av pulver, og du kan lage deg din egen ferskpressede juice av epler og gulrøtter.

Det er varmmat med tomater, sopp, kjøttboller, pølser og poteter, men vi skulle gjerne hatt litt hjemmebakt brød i stedet for det vanlige kjøpebrødet. De kan jo tydeligvis bake!

Men det som gjør hele hotelloppholdet – det er badeavdelingen. Og selv med så få gjester holder de utendørsbassenget åpent. Vi pakker oss inn i de tjukke badekåpene og tusler ned.

Garderobene er helt nyoppusset med lekre fliser og flere adskilte dusjnisjer med regnfallsdusj. Til og med en sentrifuge for å tørke badetøyet finnes i denne garderoben.

Bassengområdet er nesten like lekkert med flere bassenger, boblebad og lekre, fliskledte hvilestoler med varmeelementer i. Badstuen har store, flotte vinduer ut mot fjorden. Her er det ikke spart på noen ting.

Vi svømmer ut i den lille kanalen, og selv om det er kaldt ute, er det deilig temperatur i vannet. Fra vannkanten ser vi også mot det store innendørs treningsanlegget med trimrom og tennisbane. Imponerende.

Vi blir enige om at det ikke er nødvendig å ta en helgetur til en storby i utlandet. Hvorfor ikke legge helgen til et flott hotell i Norge? Utenfor sesong kan du det til og med få det til en ganske god pris, selv om 1990 kroner for en natt ikke er billig.

P.S. Når vi sjekker ut klokken 12 – deilig med hoteller som ikke kaster deg ut klokken 11 – så står fjerde generasjon i resepsjonen og ønsker oss god tur videre.

(Testet av Motor i januar 2019. Ingen vet at vi tester hotellet mens vi bor der.)