Skiltet med dagens er det første vi får øye på når vi kommer inn på kroa på gjestegården, som både er kro og motell.

Dagens rett denne dagen er hjortegryte med hjemmelaget potetmos til 175 kroner. Det er en god middag som samtidig er litt spesiell. 

Det andre vi straks merker oss er en over snittet fristende disk med hjemmelagede desserter, som karamellpudding og suksessterte til 65 kroner, og gode drikkevarer. 

Når vi når fram til kassa spør vi om hva som er hjemmelaget, sånn rent generelt. Hun som står bak stusser litt, men sier så at alt er hjemmelaget.

Vi føler allerede der at hun lukter lunta, og når vi diskret tar et par bilder med mobilen blir vi kanskje fersket som testere.

Fra et tomt lokale hvor man må ringe i bjella for å få oppmerksomhet, er flere av personalet i løpet av kort tid på plass i lokalene og tenner stearinlys, setter lokk på bakevarene i disken, snakker med gjestene, og spør om maten smaker.

Det blir skikkelig god stemning, rett og slett.

Slobrua Gjestegård har fått nye eiere siden sist, og maten vi spiser, måten den serveres på og omgivelsene gir uansett gode signaler.

Vi har bestilt kjøttkaker (185 kroner) og de kommer på en pen tallerken, med brun saus, ertepuré, friske urter og hjemmelaget potetmos (som vi har bedt spesielt om og som ikke var noe problem).

Sausen og potetmosen er utenom det vanlige godt, kjøttkakene er også gode, men er de hjemmelaget? Ertepureen er det ikke, i hvert fall smaker den ikke sånn.

Men karamellpuddingen smaker hjemmelaget, og jammen blir vi ikke servert en liten mugge med varm karamellsaus til, noe som gjør dette til en fest av en dessert.

God drikke med eple og ingefær løfter også opplevelsen.

Med servicen vi opplever gir besøket en helhetlig opplevelse langt over snittet for norske veikroer.

Det koster også litt, over 300 kroner tilsammen. Men det gjør jo fort en veikromiddag med drikke, dessert og kaffe.

Kaffen vi henter i disken fra en metallbeholder smaker også godt. Den lille mistanken om at det ikke er så koselig her hele tiden, lar vi egentlig fare. Vi dobbeltsjekker og kommer til at servicen også er veldig bra ved besøk nummer to.

Da spiser vi stekt røyefilet (215 kroner). Den er god, selv om den er litt overstekt, og potetene smaker ikke mye. Men rømmesausen kan vi like.

Men tilbake til servicen, som er gratis både å gi og få. Det er utrolig hvor mye et smil, en liten setning og et tent telys kan gjøre. Den er med på å gjøre at vi gjerne stopper her igjen.

Slobrua Gjestegård ligger ikke mer enn en snau halvtime fra Sanngrund, fjorårets vinner av Årets veimat i Motor. Vi ser ikke bort fra at konkurransen er bra for alle parter, også for gjestene.

På Sanngrund kan det nå av og til rett og slett være fullt. Da kan det være fint å vite at man har et alternativ som ikke skal løfte seg  mye for å være helt på høyden.

(Testet av Motor i februar  og mars 2019. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)