Det er greit å parkere, det skal G-kroen ha. Og det skal vise seg at han i disken snakker både svensk og norsk, for her er også svenske gjester.

Og – prisene er lave, det er selvsagt også en positiv faktor for svært mange gjester.

På menyen er det litt originale råvarer som villsvin, et vegetaralternativ blant burgerne og en hjemmelaget schnitsel.

Elgkarbonader får man heller ikke over alt, men de serveres altså på G-kroen, som dagens kjøttrett med rosenkål til 150 kroner. 

Det står et skilt på disken om dagens (en kjøtt- og en fiskerett). I disken  ligger det noen tradisjonelle karbonade- og rekesmørbrød, og resten av menyen er synlig på en krittavle over disken.

Bak disken er det ingen.

Og når vi etter hvert får hjelp, er det kun for å ekspedere bestillingen. Ingen smil, ikke noe velkommen, ikke noe innsalg, verken av dagens retter eller noe annet.

Vi bestemmer oss for både kjøtt og fisk. Når det gjelder kjøtt går vi for det mest eksotiske, som altså er røsket (pulled) villsvin servert på ristet kneip med coleslaw (en amerikansk kålsalat med rømmedressing) og bearnaise, samt pommes frites.

I tillegg bestiller vi dagens fisk, som er gratinert torsk. Den gratinerte fisken er slett ikke verst, alt som er gratinert smaker jo som regel bra.

Her er det dessuten pluss for grønnsakene, blomkål, brokkoli og gulrøtter, som ikke er overkokt.

Retten er pyntet med friske urter, og flatbrødet vi henter sammen med bestikket ved disken er ferskt og sprøtt. Men de kokte potetene vi får ved siden av smaker ikke godt, for å si det forsiktig.

Kjøttet er derimot velsmakende, men ikke så eksotisk som vi hadde håpet på, og vi tipper det kommer ferdig tilberedt fra Sverige. Det smaker svin, bare litt kraftigere egentlig.

Bearnaisen er også god, selv om den nok ikke er hjemmelaget, men en av de ferdige variantene som er kommet på markedet de siste årene. Det er ikke så lett å få noen videre utgreinger om dette.

Uansett blir bearnaisen veldig fet sammen med coleslaw. Kneipskivene er stekt i harskt fett og er i likhet med de kokte potetene nærmest uspiselige. Pommes fritesen er helt OK.

Rundt oss er det flere andre gjester, men samtidig godt med plass. I det ene hjørnet av lokalet er det ingen møbler, og sammen med de store kjøleskapene midt i lokalet gir det stedet er litt stusselig preg.

Bordet ved siden av oss er ikke ryddet, og det er ruskete på golvet. Vi skulle også ønske at noen hadde vasket skikkelig av bordet vi satte oss ved.

Bordene har nummer, som man må huske når man bestiller. Det gir en liten, morsom bingo-vri når maten serveres, og det er morsommere enn brikkene som piper.

Etter middagen tar vi igjen en tur bort til disken, vi er klare for noe søtt.

Her er det ikke mye å velge mellom, men softismaskinen bak disken får tennene til å løpe i vann. Softisen serveres med forskjellige typer strø og koster 38 kroner.

Hun som står i disken nå er smilende og hyggelig, men usikker på om maskinen fungerer.

Hun smetter ut for å spørre og kommer tilbake og sier hun har fått beskjed om å prøve. Og ut kommer det softis.

Den er god, men samtidig ganske smakløs, som softis ofte er, men den gir en følelse av sommer og minner om lykkelige stunder i barndommen.

Alt det som var eksotisk med veikroa tilhører også på mange måter barndommens rike - spenningen over å spise ute, og å spise noe som ikke var hverdagslig, og som her – å være på vei til et fremmed land, Sverige.

Nostalgien kan likevel ikke redde helhetsopplevelsen på G-kroen.

(Testet av Motor i mars 2019. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)