Riksvei 7 sniker seg i 40 kilometer gjennom Sokna, og det gjør at du nesten kan hoppe av i fart når du passerer Rustad Kafé.

Fartsgrensen skal nok denne veikroa være veldig glad for, for den gjør det ekstra enkelt å stoppe akkurat her.

Men det skal også sies at til å være en veldig tradisjonell veikro, så leverer de ganske godt på varene.

Spisestedet er populært og veldrevet. Det kommer jevnt med folk, og mange ser ut til å være godt kjent. De vet hva de vil ha.

Dette er ikke et spennende sted, men de har en stor meny med et godt utvalg, og maten er ganske hederlig – selv om frityrlukten sitter i klærne resten av dagen.

I likhet med alle kroene i kjeden Utvalgte Spisesteder, har de to retter som skiftes ut hver måned.

Denne måneden tilbys det torskefilet med gulrotpuré og soyasmør, og lam fra Hallingskarvet. Det høres fristende ut, men vi velger likevel å gå for den faste menyen.

Kjøttkaker, medisterkaker og lapskaus får du i to størrelser i tillegg til barneporsjon. Det synes vi er en fordel.

I tillegg er det tacobuffet, pannestekt fjellørretfilet, biffsnadder, hjortegryte og grove karbonader av laks og reker.

Salatbuffeten ser heller ikke så verst ut, og du finner i tillegg et stort utvalg av smørbrød og kaker.

På spørsmål om anbefalinger foreslår de pannestekt fjellørret. Vi våger oss i tillegg på lapskausen som er laget etter oppskriften til bestemoren til dagens eier.

Den har vi testet tidligere og syntes den var ganske kjedelig. Nå er vi spent på om noen har våget å tukle med oppskriften.

Lapskausen er rykende varm. Det liker vi. Rørte tyttebær er også litt friskere enn tyttebærsyltetøy.

Kjøttet er litt trått, men alt i alt er det ikke så verst. Med litt salt og pepper er det en grei lapskaus. Men den er ikke minneverdig.

Fjellørreten viser seg å være et godt valg. Fisken er akkurat passe sprøstekt, og det er raust med frisk og god agurksalat som er pent dandert sammen med litt grønn salat på tallerkenen.

Retten serveres med en skikkelig sitronbåt, som er enklere å presse enn en skive som man ofte får.

Frisk dill til pynt er fint, selv om det er en bagatell. Men det er som man sier – djevelen er i detaljene, og frisk dill er veldig mye bedre enn tørket fra boks.

Rømmedressingen er litt i søteste laget med tanke på at agurksalaten også er søtlig, men det er ikke noe stort poeng.

Potetene får stryk. De er tørre og smaker nesten litt kjeller. Men så er det også veldig sjelden vi får gode poteter på veikroer.

Det er kaffemeny med flere valg fra automaten. Vi velger vanlig filterkaffe. Den er god, men litt bitter etter vår smak.

De finnes også et lite utvalg av teposer.

I kjøleskapet står det brus og mineralvann, i tillegg har de brus fra tappekran og flere frukt- og bærsafter fra lokale leverandører.

Vann og isbiter er lett tilgjengelig.

Det er en liten lekekrok til barna og flust med barnestoler. Barna har flere valg fra den faste menyen – lapskaus, laksekarbonade, tacobuffet og medister- eller kjøttkaker.

I tillegg står det bakt potet, hamburger og wienerpølse med potetmos på barnemenyen.

I disken er det et ganske stort utvalg av kaker, men ingen er hjemmebakte. Her er også vafler og boller.

De er heller ikke hjemmebakt, men kommer som ferdige emner som stekes på huset, så de er i hvert fall nystekte.

Og har du lyst på enda mer søtt, har de sukkertøy og lakris i bokser og poser.

(Testet av Motor i mars 2019. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)