Ikke spennende, ikke spesielt minneverdig, men det lukter jo godt når man steker kjøtt og løk på den store steikeplata bak kassa.

Langebru Gjestegård er en slik veikro som det går mange på dusinet av, og som har eksistert på samme vis i mange, mange år.

Så er det kanskje også slik de trofaste (?) gjestene vil ha det. Den ettermiddagen vi er innom er det halvfullt hus, og bare menn som er på besøk. Det er helt sikkert tilfeldig, men likevel litt påfallende.

Bak disken står en alminnelig hyggelig dame, mens menyen henger på skilt ovenfor kassa. Rødspette, pommes frites, burgere, pølser ...

Den dyreste retten er ytrefilet til 220 kroner.

Vi ser at pommes fritesen er den vanlige veikrovarianten (ferdig fra pose), at dressingen er fra den gamle, men ikke alltid like gode store plastikkflasken med Thousand Island som vi kjenner alt for godt, og at den lille salaten består av de tradisjonelle få salatbladene og en tomatbåt.

En annen veikro-klassiker er karbonadesmørbrød, som vi ender opp med å bestille. Og så må vi ha kaffe.

Kakene frister ikke med noe originalitet de heller, men det er en isdisk med kuleis her, fra Diplom-is.

Diplom-is har kuleis som smaker sånn midt på treet, i hvert fall sammenlignet med eksempelvis Kulinaris, som du nå får hos Esso (Deli de Luca).

Vi ender opp med en Pinup fra bensinstasjonen vegg-i-vegg som dessert. Den er ikke fersk, det vil si at noe av vaniljeisen har smeltet og så frosset fast igjen utenpå sjokoladebelegget.

Vi betaler 28 kroner for den lille pinneisen, og må dobbeltsjekke at prisen er riktig. Kvaliteten og mengden tatt i betraktning ble det en dyr dessert, for å si det sånn.

Men altså, karbonadesmørbrødet. Ingen usmak på det. Ikke så mye smak heller, egentlig.

Verken brødet, selve karbonaden, den stekte løken (myk ferdigstekt løk som dessverre serveres nesten overalt) eller det øvrige garnityret gir særlig smak.

Fersk kruspersille er helt klart et pluss, men den viser seg å være veldig tørr og smakløs.

Vi betaler 94 kroner for smørbrødet. I motsetning til for middagsrettene er ikke kaffe inkludert, så den betaler vi 30 kroner for.

Som på mange andre steder er det filterkaffen som står på disken, og ikke de mer «fancy» kaffevariantene fra en egen maskin som er inkludert i middagen.

Vi forsyner oss av den kaffen som vanligvis er inkludert, og den smaker ... ingenting.

Ellers er det ikke så mye å si om lokalet. Det minner om 80-tallet, men er alminnelig rent og pent og vi skuer sant å si ikke hunden på hårene først og fremst.

Det vil si, hvis måltidet er minneverdig, så blir det fort litt underordnet. Så ikke her. Men det gjøres et ærlig stykke arbeid allikevel.

De som har unnet seg en stunds hvile og et måltid og kanskje en titt i en papiravis, ser ut til å være fornøyde, og kokken steker og serverer så fort han bare kan.

Synd det ikke er litt mer sving på sakene.

(Testet av Motor i mars 2019. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)