Men er det noe du bør forsyne deg med på Nebbenes, så er det antakelig de tradisjonelle varme veimat-rettene. Det er disse det er lagt mest omhu i.

Slik vi forstår det blir det meste, som kjøttkaker, medister og karbonader ferdig levert, mens marinader og sauser lages på huset.

Gode sauser og godt tilbehør kan gi enhver tradisjonell rett et løft. Uten at vi er blitt imponert av smaken på det vi har spist her tidligere.

Vi innrømmer at BBQ ribbe til 212 kroner, den dyreste retten av dagens anbefalinger, ser fristende ut. Sammen med mange av de andre rettene ligger den ferdig i en bakke bak disken.

Samtidig observerer vi de enorme porsjonene, og derfor går vi for noe litt lettere, en lasagne (172 kr).

Det er en av dagens anbefalinger, ved siden av flere andre retter som fiskegrateng og okselever.

Smaken på maten imponerer heller ikke i år (i fjor spiste vi ørret og biffsnadder).

Lasagnen er varmet i mikrobølgeovn, og den er tørr. Det kan også være fordi vi ikke kan se spor av bechamelsaus.

Dette smaker som det ser ut – lag på lag med kjøttdeig, litt for kraftig tomatsaus og pasta.

Ved siden av kommer det en litt slapp salat, med en pose Thousand Island dressing, et luftig og godt rundstykke og en pakke smør.

Maten serveres ved bordet, det gir et roligere preg i lokalet enn at det pipes i brikker hele tiden.

Til gjengjeld er det mange maskiner som durer høyt og jevnt, som isdisker og brusdisker. Har du først lagt merke til dette, er det vanskelig å stenge lyden ute.

Ellers er servicen ikke uvennlig, men ganske kontant og upersonlig.

Vi har glemt å ta med bestikk, det er det ingen som legger merke til, eller i hvert fall ikke tilbyr seg å bringe.

Men da er det jo bare å reise seg opp og hente, det er ikke verre enn det.

Vannet vi har fylt fra en vanndispenser med en plastklemme som ser skitten ut (den du klemmer glasset mot) er ikke kaldt.

Vi ser ingen isbiter. Men kaffe, som er inkludert i de fleste rettene, er god.

Også her, som på så mange andre veikroer, er de fleste av kundene eldre gjester.

Et unntak som gjør seg bemerket er en gjeng ambulansesjåfører som er innom for å få seg en softis. Den koster over 53 kroner, men så er den også den største vi har sett.

En av sjåførene ber om at han må få en litt mindre is, «ellers dauer jeg». De overskriftene det i så fall ville ha medført skal vi la ligge.

Men vi orker heller ikke å spise opp den svære porsjonen med mat. Og ingen av kakene eller dessertene i disken frister spesielt, da ingen ser hjemmelagde eller hjemmebakte ut.

Ellers er det mer moderne og fint inne enn bygningene i seg selv skulle tyde på.

Men det er litt ruskete på gulvet, noen bord er ikke ryddet, og skaistolen vi sitter ovenfor har flekker som burde vært vasket bort.

Lukten av frityr møter deg både når du går inn og ut av lokalet. Og det slår oss i år som i fjor, kontrasten mellom den tradisjonelle veikroa og ladestasjonene utenfor, er stor.

Vi er dessverre ikke i tvil om hvem tiden kommer til å løpe fra.

(Testet av Motor i april 2019. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)