Morten´s Kro har ikke vært heldig med beliggenheten. Den ligger på en stor parkeringsplass langs en trafikkert veistrekning som binder to hovedveier sammen (Rv4 og E6 like utenfor Oslo-grensen).

Dette var hovedfartsåren inn til Oslo tidligere.

Nå er det egentlig ikke et naturlig sted å stoppe lenger. Men her har altså Morten´s Kro klart å skape en suksess.

Menyen er stor, og det meste av det som serveres er hjemmelaget. Dessuten er det ikke noe å si på prisene. Kanskje er det forklaringen?

Det er som sagt trangt ved disken. De forskjellige menyene – lunsjmeny, middagsmeny, burgermeny, barnemeny, kakemeny – er plassert på forskjellige steder, så det er litt vanskelig å orientere seg som nykommer.

Samtidig synes det å være mange målrettede stamgjester her som vet godt hvor alt finnes.

I disken frister salater, smørbrød og hjemmelagde kaker og desserter – flere av dem med økologiske og lokale råvarer.

Det ser lekkert ut. Men lukten i lokalet er ikke fristende. Her er det ingen forførende dufter av nylaget mat. Det lukter tvert imot litt innestengt og ufriskt.

På tross av godsakene i disken har vi lyst på middag, og når vi finner middagsmenyen er den rikholdig, med fersk skrei og fiskegrateng, kjøttkaker og karbonader, kalvesteik, raspeballer, villmarksgryte av hjort og biff av norsk ytrefilet.

Menyen endres fra dag til dag, og alt er hjemmelaget.

Vi bestemmer oss for fiskegrateng som er Dagens rett, og i tillegg anbefaler den blide jenta i disken linefanget skrei.

Det tar litt tid med maten men det er slik det skal være når maten ikke øses opp ved disken. Og vi får noen digre porsjoner!

Tre gode skiver med skrei og en stor og tykk bit med fiskegrateng i tillegg til grønnsaker og poteter.

Det ser ikke spesielt lekkert ut på tallerkenen, men det er jo til å leve med – hadde bare ikke både skreien og fiskegratengen vært så tørre.

Det hjelper selvfølgelig at det er eggesmør til skreien og en skål med smeltet smør til gratengen.

Fiskegratengen som er laget av både hvit og rød fisk, hadde hatt godt av litt mer gratengrøre. Det ville gjort den mindre tørr, og det ville også gjort noe med smaken. Nå er den ganske kjedelig.

Råkostsalaten virker som om den har ligget en stund, og potetene er ikke smakfulle, for å si det forsiktig.

Men de skal ha pluss for at vi får en sitronbåt, ikke bare en skive. Den er lettere å klemme over fisken.

Skreien er ikke så veldig mye mer vellykket enn fiskegratengen. Fisken smaker greit, men den er tørr, og når man snakker om at fisk skal flake seg, så betyr ikke det at den skal dette fra hverandre.

De digre gulrotskivene er for mye kokt etter vår smak. Det er de samme potetene som til fiskegratengen, men bacon og eggesmør redder helheten. 

Til dessert har vi latt oss friste av hvert vårt kakestykke. Det er sjelden vi ser et så godt utvalg av kaker, og her er alle hjemmebakte i tillegg.

Gulrotkaken har et sjenerøst lag med smørkrem på toppen. Selve kakebunnen er fint krydret og smaker godt, men det blir rett og slett for mye av det gode med så mye krem, etter vår smak.

Ostekaken er laget med Nyr som er en økologisk ferskost fra en lokal produsent. Vi synes det er flott med veikroer som bruker lokale produkter, og ferskosten gir en veldig fin og luftig ostekrem.

Det er bare synd at kremen ikke smaker noen ting, selv om det øverste laget er rosa og sikkert er smakt til med bær. Nå er det bare det tykke gelelaget som gir smak.

En over snittet god filterkaffe er inkludert i prisen når du kjøper middag. Og prisene er det altså ikke noe å si på.

 (Testet av Motor i mars 2019. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)