Strand Hotel Fevik er i utgangspunktet et funkisbygg fra 30-tallet. Selv om funkisstilen er moderne igjen, er altså hovedhuset over 80 år gammelt. Det synes ikke.

Hotellet er nyoppusset og fremstår lyst og tidsriktig. Stearinlys er tent i lyktene utenfor når vi kommer, og det er stearinlys på alle bord. Så selv om det er vårkaldt og mørkt ute, gir det en varm velkomst.

Hotellet er bygget på i flere omganger, og det er et smart grep å sørge for store vinduer ut mot sjøen i de lange gangene som binder de ulike bygningene sammen.

Vi får et hyggelig rom i andre etasje med tregulv og lyse farger. Fra vinduet har vi utsikt mot sjøen og hagen utenfor. Hotellet har også leiligheter.

Sengen er satt sammen av to ganske smale enkeltsenger, men den er fantastisk god.

Det er deilige, luftige, syntetiske dyner og like gode puter. Sengen er pent redd opp, og det er plass til både en lenestol og en skrivepult uten at det blir trangt.

Badet er romslig, men litt kaldt, og vi finner ikke termostaten til varmekablene. Det viser seg at temperaturen ikke lar seg styre fra rommet, men fra resepsjonen.

Der lover de å ordne med det samme, og badet blir litt varmere, selv om det fortsatt er for kaldt.

Vi ber samtidig om at de skrur ned temperaturen på rommet for natten, men det forblir like varmt, og varmeovnen står og hopper under det åpne vinduet.

Håndklærne på badet er tykke og gode, men det er bare én sort såpe i dispenseren.

Og ettersom vi blir bedt om å ta med oss håndkleet når vi går i velværeavdelingen, har vi bare et vått håndkle når vi kommer tilbake på rommet.

Velværeavdelingen er liten, men helt nyoppusset og veldig lekker. Det er boblebad både ute og inne, badstue og mulighet for å få behandlinger.

Store vinduer ut mot sjøen gjør at du føler deg i ett med naturen utenfor.

Stranden er langgrunn, men det er flott å bade der. Hadde det ikke vært en kjølig vårmorgen ville det ha vært kjempedeilig å hoppe i sjøen etter å ha gått i badstuen.

Trimrommet er også lite, men med tredemølle, romaskin, sykkel og multigym, pilatesballer, manualer og ribbevegg.  

Så langt er alt bra, bortsett fra det med temperaturstyringen. Men det er før vi går og spiser frokost.

Norske hotellgjester er godt vant, men denne buffeten er ikke mye å skryte av – på tross av at det er et greit utvalg av pålegg, oppskåret frukt, kjøttboller, små pølser, eggerøre, tomater og bønner.

Pålegget ligger delikat lagt opp i en smart kjøledisk. En ulempe er at den støyer veldig.

Pannekakene ligger ferdigstekt på et brett, men pannekaker er best nystekte.

Brød og bakevarer ser ut til å være bakeoff, og det er ikke like godt som ferskt, nybakt brød.

Det er ingen å spørre, og det er heller ingen som kommer og rydder av bordene.

Selvfølgelig kan det skyldes at det er få gjester på hotellet, men vi synes likevel at det burde være noen i frokostsalen.

Middagen om kvelden serveres i den samme spisesalen. Spisesalen er nyoppusset, men mens resten av hotellet fremstår som lekkert og delikat er dette rommet kjølig og upersonlig.

Den store speilveggen bidrar ikke akkurat til å gjøre det hyggeligere.

Hotellet har også en større spisesal i Vinterhagen, men denne er ikke i bruk når vi er der.

Men det er altså frokosten som virkelig trekker ned. Utover det klarer de å skape en lun og god stemning i sjøkanten, selv om det er vårkaldt ute når vi er på besøk.

(Testet av Motor i mars 2019. Ingen vet at vi tester hotellet mens vi bor der.)