GREASED LIGHTNING: Pick-up Café er en hysterisk, amerikansk diner-opplevelse, men maten lever ikke opp til interiøret.

Veimat-testen 2018: Pick-up Café

Høy instagram-faktor, men du kan få bedre burger andre steder

Hamburgere og milkshake i en amerikansk diner i Trøndelag – tanken er i grunnen ikke helt fjern, og det er fortsatt gøy med denne turkise dineren full av amerikanske referanser på hyller og vegger.

Publisert Sist oppdatert

Pick-up Café 2018

70 poeng

Pick-up Café, på Åsen på E6, drøyt 20 minutter nord for Værnes, på vei mellom Trondheim og Steinkjer, Vuddudalen 487 7630 Åsen. Ikke ladestasjon. https://vudduvalley.no

Førsteinntrykk 9/10

Moroa starter i det du svinger av fra veien. Gamle amerikanske biler, en gammel bensinstasjon og en turkis innredet diner. Ikke internett.

Meny 8/10

Enkel og gjennomført med burgere, club sandwich, løkringer, amerikanske pannekaker og milk shakes. Fisk spiser de sikkert ikke noe av i Midtvesten heller. Glutenfritt brød.

Smak 7/10

Tynn, fast og helt ordinær burger i et helt alminnelig burgerbrød. Kjip industridressing under. Sprø og gode løkringer og pommes frites. God milkshake på den industrielle måten.

Pris 7/10

Burgere fra 149 til 209 kroner. Ikke spesielt billig, men du får en hel opplevelse og et lite museumsbesøk inkludert.

Service 7/10

Alminnelig grei service.

Barnevennlig 7/10

Barnemeny med burger, løkringer, kyllingnuggets, pommes frites og amerikanske pannekaker. Barna kommer til å digge alt det artige å se på. Barnestoler.

Hjemmelaget 6/10

En hjemmelaget eplekake, ellers ikke så mye.

Drikke 6/10

Brus på glassflaske, milkshake, vann rett fra kranen, ingen isbiter. Øl og vin. Kaffen smaker grut.

Renhold 7/10

Normalt rent og ryddig, men det tar litt tid før bordene ryddes.

Toaletter 6/10

Litt dårlig kapasitet. Ett enkelt toalett i samme etasje. Stort og renholdet er greit. Også et toalett en etasje opp.

Dette er en happening, og det er vanskelig ikke å bli glad av å komme til et sted som lever ut hele den amerikanske klisjeen – med bilskilt og fronten på mini Corvetter som hyller på veggene, hysterisk turkise stoler og polstrede sofaer i 50-talls stil.

Det er ikke ett sted å kaste blikket på uten å få øye på noe artig. Dere må bare gi dere over.

Interiøret er gjennomført til 110 prosent. Hvorfor følger de ikke opp det samme når det kommer til maten, er det vi lurer på.

Burgerne er helt gjennomsnittlige. Hvis du foretrekker burger fra fastfood-steder, ikke fra alle de nye restaurantene som satser stort på burgere som en gourmetopplevelse (og vi tenker ikke på fancy tilbehør, men på kvaliteten på selve burgeren), så er dette helt greit.

En tynn, litt fast burger av den helt ordinære sorten. Et mykt, litt søtlig brød. Det er heldigvis ristet. Litt salat, tomatskiver og rå løk, og en sur og skarp dressing som smaker industri.

Nå smaker vi litt annerledes enn om man kommer bare for å spise. Vi smaker hver enkelt del for seg. Når vi til slutt spiser hamburgeren samlet, som man skal gjøre, så er resultatet helt greit. Bortsett fra den stikkende dressingen, den blir vi nødt til å skrape av.

I fjor reagerte vi på at løkringene var mye deig og lite løk. De har vært mer forsiktige med deigen denne gangen heldigvis. Pommes fritesen er store kubber, rykende varme, sprø, og de smaker virkelig poteter.

Denne gangen tester vi en vanilje-milkshake med navnet Frosty Mustang. Den er fyldig og med mye vaniljeessens på den litt kunstige måten.

(Testet av Motor i april 2018. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)