HER HILSER DE NÅR VI KOMMER: Det er dessverre ingen selvfølge når man kommer til en veikro i Norge.

Veimat-testen 2018: Vertshuset V-E6, Biri

Veikro eller gatekjøkken?

Vegg i vegg med Vertshuset V-E6 ligger et gatekjøkken. Men når du kommer innenfor i vertshuset er det sannelig mye gatekjøkkenmat her også.

Publisert Sist oppdatert

Vertshuset vE6 2018

61 poeng

VERTSHUSET V-E6 Skumsrudvegen 33, Biri Ved E6 en knapp halv time sør for Lillehammer.

Førsteinntrykk 6/10

Vertshus og gatekjøkken i ett. Ikke spesielt hyggelig utendørs, men godt med parkeringsplasser og det er koseligere innenfor enn utenfor.

Meny 6/10

En meny med kalde retter og en med varme retter. Ikke en rett som overrasker i noen retning. Veldig mye er gatekjøkkenmat.

Smak 6/10

Skal du først spise burger langs veien kan du like gjerne kjøpe den på en burgersjappe. Ingen usmak på burgeren vi bestilte, men den er tørr og kjedelig. Lapskausen er god på smak, men for salt. Godt flatbrød!

Pris 5/10

125 for en liten burgertallerken. Du blir mett, men det betyr ikke nødvendigvis at det er mye for pengene. Hovedretter fra 149,- og 235,- kroner. Midt på treet prismessig.

Service 7/10

Alminnelig hyggelig service.

Barnevennlig 7/10

Romslig og hyggelig kroker med sittesofaer. Barnestoler. Barnemenyen er like kjedelig som voksenmenyen, men pluss for lapskaus.

Hjemmelaget 3/10

Her var det ikke mye hjemmelaget, bortsett fra lapskaus og grove kjøttkaker. Kakene var heller ikke hjemmelaget, og ikke brødet som fulgte salaten.

Drikke 6/10

Kaldt vann i dispenser, isbiter på forespørsel. Greit utvalg av drikkevarer. Grei smak på kaffen.

Renhold 9/10

Godt renhold, vi må rydde unna en smørpakke, men generelt ikke noe å si på verken lokalene, disken eller bordene.

Toaletter 6/10

Slitte toaletter med dører som slamrer og slenger. Greit renhold, men noe papir på gulvet på tross av at det er tidlig på dagen.

Rett skal være rett. Det første som møter oss er salater og smørbrød. Alt er pakket i plast, som vanlig er, men både salatene og smørbrødene ser alminnelig gode ut, og salatene er priset til rundt hundrelappen. Brødet som følger med er halvstekte rundstykker. De ser alminnelig kjedelige ut.

 

Veikroa har en disk i midten med kald mat på den ene siden og varm på den andre. Det er oversiktlig og praktisk, og hun som står bak disken er oppmerksom nok til å si hei til nyankomne gjester. En selvfølge tenker du kanskje, men det er synd å si det, det er det ikke.

Menyen har mange retter. Mange av dem med karbonade. Vi spør om de er hjemmelaget. Nei. Det er svært lite på menyen som er det, skal det vise seg, med unntak av kjøttkaker og lapskaus.

Vi bestiller lapskaus og en variant av burger. Den kan jo være god selv om den ikke er hjemmelaget.

Vi får med oss en dings som piper når maten er klar og finner et bord. Det er ikke vanskelig, dette må være en av de største veikroene vi har vært på. Det er tidlig på dagen, men en god del gjester. Det står en tralle midt i lokalet hvor man kan sette fra seg brukt bestikk og tallerkener.

Ikke så koselig kanskje, men det ser ut til å funke, for her er alle bordene ryddet. Stort mer er det ikke å si om dette ganske anonyme vertshuset. Som også har overnattingsmuligheter, slik navnet forteller.

(Testet av Motor-redaksjonen 2018.)