Veimat-testen 2018: Annis Spisested
Pølsemakeren åpner spisested - blir dette neste års vinner?
Veien gjennom vakre Gudbrandsdalen har fått et nytt spisested som ganske sikkert kommer til å kjempe i finalen i kampen om Årets veimat 2019. Vi kan i hvert fall umiddelbart slå fast at dette er et etterlengtet nytt stoppested for sultne veifarende langs E6.
Annis Spisested 2018
87 poeng
Annis Spisested, Tomtegata 1 i Ringebu sentrum, et par hundre meter fra E6 www.polsemakeri.no Tlf. 61 28 03 54 Internett: Ja Mulighet for lading: Nei
Førsteinntrykk 9/10
Nytt og fint, lett å parkere rett utenfor. 12 bord blir fort litt få?
Meny 9/10
Liten, men fristende og godt planlagt meny. Ikke fisk, naturlig nok.
Smak 7/10
God hamburger og tilbehør. Cæsarsalat på det jevne, litt kjedelig. Nydelige muffins og is.
Pris 9/10
Flere retter til langt under 200 kroner. Stort pluss for billige desserter.
Service 9/10
Det er trivelig å være gjest her
Barnevennlig 8/10
Ikke spesielt tilrettelagt, men tre barneretter, sofaer å sitte i, og is.
Hjemmelaget 10/10
Ja. Og det både smaker og føles sånn.
Drikke 9/10
Her er det mange gode drikkevarer til maten. Normalt god filterkaffe.
Renhold 8/10
Ser bra ut, men litt slurvete vask av bordene.
Toaletter 9/10
Lekre toaletter er en sjeldenhet. Tommel opp, tipp, topp. Unisex.
På Ringebu har delikatessebutikken Annis Pølsemakeri lenge vært en institusjon, både blant fastboende og heldige hytteeiere som befinner seg i noenlunde rimelig kjøreavstand.
Nesten uansett når du kommer til Ringebu er det kø hos Annis. En naturlig utvikling av merkevaren (Annis kjøttvarer selges også på Mathallen i Oslo) ville nettopp være et spisested, som nå altså er på plass, vegg i vegg.
Selv en helt vanlig onsdag ettermiddag er det såpass mye folk at Motor så vidt får det siste bordet.
At det er populært skjønner vi godt. Dette er et usedvanlig hyggelig og stilig spisested, uten at det er jålete. Du vil føle deg hjemme enten du kommer i ullgenser eller dressjakke.
Lokalet er avstemt i gylne og diskrete farger, med mange fine detaljer. Spisestedet har gode stoler i skinn, store vinduer, store planter, og store lamper.
Kjøkkenet er åpent, og du kan dermed se maten bli laget bak disken.
Foto: NAF Lokale opplevelser
Vi er litt i stuss på om det er bestilling ved disken eller bordet, men det viser seg at det er litt blandet drops, siden det er ekstra travelt, får vi vite.
Menyen får tennene til å løpe i vann. Den er ikke stor, men inneholder mange godsaker, som hjemmelagde pølser (selvsagt) og Gubrandsdal kål.
Hva det er? En tradisjonell suppe, blant annet med gryn av bygg, servert med flatbrød. Den har ingenting med kål å gjøre.
Navnet stammer fra det «å gjøre kål» på noe, og det som skulle gjøres kål på når man lagde Gudbrandsdal kål, var den siste resten av spekeskinka.
Suppa koster 125 kroner. Den dyreste retten på menyen er entrecote til 325 kroner. Hamburgeren går for 185 kroner. OBS, ingen av kjøttrettene serveres med pommes frites, men med potetmos eller saltbakte poteter.
Det er ikke noe unødvendig krimskrams på tallerkenen når maten serveres. Samtidig er tilbehøret sjeldent godt, og den syltede røde løken til hamburgeren er genial og løfter hele måltidet. God er også kålsalaten cole slaw.
Burgeren serveres med foccacia. Den er god på smak, men det italienske brødet mangler den sødmen som «ekte» hamburgerbrød har (som er svært sjeldent å få servert).
Det ville gjort seg sammen med burgeren, som ser ut som om den er stekt i form, og smaker kraftig av kjøtt. Skikkelig mat dette, og det smaker.
Hamburgeren ser også ut til å være den meste populære retten på menyen. Det bæres ut burger på burger. Dessverre ser det ut til å være langt mellom Gudbrandsdal kål.
Kanskje det kunne vært en idé å servere den som halv porsjon, sånn at vi kunne smakt? Cæsarsalaten er helt på det jevne. Den er litt kjedelig, og kyllingen smaker greit, men ikke noe mer.
Vi drikker økologisk saft av hyllebær til maten. Det passer fint til måltidet.
Utvalget av alkoholfri drikke er godt, og det er et stort pluss å slippe å drikke alt for søt brus til maten, selv om dette selvsagt er smak og behag.
For deg som ikke kjører bil og vil ha en spesiell øl, så har Annis sin egen Pale Ale. Vi kan ikke annet enn å la oss imponere.
Selv om dessertene ved første øyekast ikke ser ut til å være all verden: Brownies, muffins (dagens kake), iskake og kuleis (de selger også vafler). Men vi skal komme til å ombestemme oss ...
Muffinsen til 35 kroner er nemlig saftig, fersk og smakfull. Isen (38 kroner) er sjeldent god, med perfekt konsistens. Den serveres i kopp med kjeks på toppen. Enkelt og samtidig litt artig.
Ikke minst er det mye for pengene, de er ikke gjerrige på kulene her, og isen vi valgte, hvit sjokolade med skogsbær, tror vi det skal mye til å toppe.
Brunostisen ville selvfølgelig vært det spenstige valget, den ser fløyelsmyk og fristende ut. Det får bli neste gang. For vi kommer til å stoppe her igjen.
Et par ting på tampen, bare. Trodde du du aldri skulle oppleve toaletter med følelse av luksus langs norske veier? Tro om igjen.
Også servicen er på stell hos Annis. Og betjeningen bærer uniformer, det har vi sansen for. Det vi ikke har sansen for er et aircondition-anlegg som gjør at du må ha på boblejakke inne, hvis du havner på feil bord (under anlegget). Vi fikk beskjed om at vi kunne bytte bord, men det var lettere sagt enn gjort.
Det er mulig å bestille bord. Vi bare nevner det.
(Testet august 2018. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk)
Dette sier Anni Byskov om Motors test av Annis Spisested: Vi håper å få oppgradert uteområdet før sommeren 2019 (det vil bety flere bord, red.anm.). Vi vil også sjekke ventilasjonsanlegget, kanskje kan vi få det justert? Ellers setter vi pris på denne hyggelige tilbakemeldingen.