Fru Haugans må sies å være en institusjon. Dette er Nord-Norges eldste hotell med en historie som går helt tilbake til 1794. Og den historien er de stolte av. Den gjenfortelles flere steder på hotellet. 

Den gamle delen er et lite tømmerhus i en sjarmerende gate langs elva i Mosjøen. Der ligger det side om side med andre gamle trehus som heldigvis er godt bevart. 

Men det ville ikke blitt mye hotell ut av den gamle trebygningen, så her som mange andre steder, bygger de til et tilbygg – mer eller mindre heldig. 

Men i tilbygget ligger de fineste rommene, blir vi fortalt av verdens hyggeligste dame i resepsjonen. Å få en gjest til å føle seg velkommen og spesiell, det er en kunst. 

Vi får inntrykk av at hun håndplukker det fineste dobbeltrom hun har igjen til oss. Rommet har utsikt mot elven, og vi må gjerne få se det før vi bestemmer oss, sier hun. Men vi stoler på henne, og det gjør vi nok rett i.

Rommet er stort og helt nyoppusset, med nydelig utsikt mot elva gjennom et stort vindu med en rommelig vinduskarm som innbyr til å sette seg ned med en bok og noe fra minibaren. Bare det at det er minibar på rommet føles som en luksus. Det finnes ikke mange steder lenger. 

Vi går likevel ned for å ta oss et glass vin i stedet. Det er hyggelige stuer, en bar og en flott spisesal nede, og servicen er like oppmerksom alle steder. Vi kommer i snakk med en av dem som vasker rommene, og hun sier at dette er en holdning som gjennomsyrer hele hotellet. (Selv om vi savnet den samme hyggelige tonen i frokostsalen morgenen etter.) Hun i resepsjonen er likevel helt i særklasse.

(Testet av Motor i april 2018. Ingen vet at vi tester hotellet mens vi bor der.)