Skaslien er også det mest kjente spisestedet i dette området. Det er primært et konferansested og et sted for de store anledninger, selv om de serverer a la carte fra klokken 11-20 (ikke søndag).

For det oppleves ikke nødvendigvis som om det passer at du kommer som uanmeldt gjest.

Vi kjører inn på et veldig hyggelig gårdstun med et like hyggelig inngangsparti med lykter, lyng og dekorasjoner.

Det er varmt og trivelig, og likevel får vi ikke helt følelsen av å være velkommen når vi først kommer inn.

Det er ingen i resepsjonen, og det bærer preg av å være et overnattingssted. Så er det egentlig greit at vi kommer til middag?

I spisesalen hilser servitøren bare fordi vi sier hei først. Han smiler ikke, men det er friske blomster og stearinlys på bordene, og det er pent dekket opp.

Allerede her skjønner vi at dette er mer av en restaurant enn en veikro. Det merkes også på menyen.

Vi er for sent ute til lunsj (meny med tre småretter), men til middag er det to forretter, fire hovedretter og to desserter. På siden står det litt fortalt om råvarene. Mye er lokalt, og det lover godt.

Det er jo flott med elg som har vandret i skogene langs svenskegrensen og karamellpudding fra mor Åses oppskriftsperm. 

Når de stiler såpass høyt, hadde det vært hyggelig om betjeningen fulgte opp. Vi får kort beskjed om at dagens fisk er laks, ikke noe mer enn det. Resten lesere vi oss til i menyen.

Der står det at dagens laks kommer med strimlede rotgrønnsaker, syltet rødløk, smørsaus og kokte poteter. Det høres jo straks litt mer fristende ut.

Vi er tre og velger tre ulike retter:

En blomkålsuppe, som egentlig er forrett (1,5 dl, får vi oppgitt uoppfordret), kjøttkaker og den nevnte laksen.

Det tar litt tid før maten kommer, og på en restaurant er det et godt tegn. Men skal du videre, tar det litt vel lang tid.

Når maten kommer, blir den ikke akkurat slengt foran oss, men servicen er definitivt litt brå og lite vennlig. 

Kjøttkakene er luftige, men kjedelige på smak, og vi blir ikke helt enige om den hjemmelagde kålstuingen er krydret med litt for mye muskat. Men gulrøttene er for mye kokt, sausen altfor salt og potetene ikke gode.

Blomkålsuppen er hjemmelaget og tilsatt bacon, men smaken av kjøttkraft tar helt overhånd.

Da er laksen bedre. Den er sprøstekt, og smørsausen er hjemmelaget. Grønnsakene er en herlig blanding av rødbeter, syltet løk, revne gulrøtter og grønnkål. Da kan vi godt overse at brokkolien er for mye kokt.

Ut over det er vi enige om at det hjemmebakte nøttebrødet er best. 

På Skaslien vil de så mye, men kvaliteten blir for varierende. Og når servicen er sånn heller laber, blir det ikke noen høydare. 

Faktisk er det kokken selv som løfter stemningen. Han kommer inn fordi resten av huset er opptatt med å gjøre i stand til et møte. Når han kommer med desserten, har vi ikke fått noe bestikk. Vi har fått kaffe på presskanne, men ingen kopper. Heldigvis ordner han opp er han triveligheten selv.

Det er dessverre bare altfor sent til å rette opp inntrykket.

(Testet av Motor i januar 2018. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)