Etter hvert viser det seg at det er en hyggelig dame på jobb på Tiurn Kro og Hotell. Vi oppdager at det er mulig ringe på en klokke ved kassa, med den følge at det ropes «jeg kommer snart» fra kjøkkenet.

Med kun én person på jobb forventes det tydeligvis ikke mange gjester her. Og de håndtegnede pilene på døra og det litt magre utvalget tyder på at denne veikroa kanskje synger på siste vers.

Eller er det bare en myk overgang til en forhåpentligvis kommende høysesong? Det er i hvert fall plass til mange her!

Som sagt, det bugner ikke akkurat på menyen eller i disken, verken av varm og kald mat.

Når vi spør om noe er hjemmelaget, ser det virkelig ut som om hun bak disken hadde ønsket å være mer på tilbudssiden. Kjøttkakene fra Østerdalsmat er i hvert fall håndstekte. Vi tar dem.

Er det mulig få en liten porsjon? Det er ikke noe problem. Det er ikke noe problem å inkludere kaffen heller, selv om vi velger en liten porsjon, og både tyttebær og sprøtt og godt flatbrød er inkludert.

Vi føler oss absolutt godt ivaretatt, men som sagt, veldig alene.

Etter hvert dukker et ungt par opp, men lokalet oppleves fortsatt som veldig luftige. Det er høyt under taket, med solide bjelker, og et utstoppet elghode på en vegg, samt bilder av ulv og rev.

På et bord ligger hjemmestrikkede votter og annet til salgs. Selbuvottene er pene, men ser ikke ut til å være helt i samme størrelse? Alt er i det hele tatt litt på halv tolv, og hele opplevelsen gir en nostalgisk følelse, på en litt trist måte.

Midt i rommet står et stort kjøleskap fra Coca Cola og durer. Imens vi sitter på røde tømmerstoler og spiser gode kjøttkaker.

Dessverre holder nok ikke håndstekte kjøttkaker fra Østerdalsmat alene som forretningsidé.

(Testet av Motor i mars 2018. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)