Langs den sobre gaten Sumner Street finner du ingen prangende skilt som røper at adressen vi har stoppet ved er et overnattingssted.

De hvite, lave, klassiske bygårdene har kun et lite diskret navn ved inngangsdøra, plassert sammen med husnummeret 16.

Men med en gang du kommer innenfor slår wow-faktoren imot deg. Litt på grunn av den sjeldent hyggelige mottagelsen i resepsjonen, men mest skyldes den det svært fargerike og lekne interiøret.

Her er intet ønske om å være diskret. Alle antikvitetene, gjenstandene, møblene, tapetene og teppene skaper likevel en harmonisk helhet, som nettopp er interiørdesigneren Kit Kemps varemerke.

Les også: En lekker og usnobbete perle i London

Etter en effektiv innsjekking åpner vi døren til rommet vårt i tredje etasje og synes kanskje ikke vi har trukket det aller gjeveste loddet. Alle rommene er helt forskjellige.

Dette rommet virker umiddelbart litt mørkt, men er samtidig lunt og hyggelig. Og beliggenheten på rommet er helt suveren skal det vise seg. Det ligger i enden av gangen, og har nydelig utsikt over hagen.

Vi hører rett og slett ikke en lyd mens vi bor her, selv om vi sover med åpent vindu.

Ikke at det er noen krise å få rom med vindu ut mot gaten. Det er ikke mye støy på denne siden heller, selv om vi er i sentrum av London.

Det er sjelden det lukter spesielt godt på hotellrom. Det gjør det her. Også i skuffer og skap, noe som tyder på grundig renhold.

Les også: Bo på puben i London

Det gjelder også på det romslige badet. Såper og sjampoer, som er unike og utviklet av Kemp-paret, er spesielt velduftende.

Disse er til salgs i større flasker i resepsjonen. Hvis du undrer deg over at de små flaskene er fulle hver gang rommet er blitt vasket eller klargjort for kvelden, så er de rett og slett fylt på.

Slik unngår man svinn både av plastflasker og av innhold.

Vi dumper ned på sengen. Den er det ingenting å utsette på, men sengetøyet kunne kanskje vært litt mykere. Dundyner og dunputer er deilig. Rommet inneholder også to stoler og en arbeidspult.

Minibar og safe er på plass, men ingen kaffemaskin. Vi savner det ikke, og tar det igjen ved å spise lange frokoster i hagen, med en stor og god kanne kaffe som serveres ved bordet. Den fylles selvsagt på hvis du ønsker.

Den kontinentale frokosten byr på en ganske rikholdig buffet, med blant annet frisk frukt, yoghurt i flere varianter, granola og croissanter. I tillegg serveres toast, smør og syltetøy ved bordet. Det er sju forskjellige slags brød å velge mellom til toast. Det sier sitt.

Et lite minus er det at valnøttene på buffeten er harske. De fjernes straks vi påpeker det, noe som for øvrig blir tatt imot med takknemlighet. Men de er ikke erstattet neste dag.

Les også: Relativt rimelig til London å være - men ikke la deg lure

Det aller beste med å være gjest på Number Sixteen er å møte folk som synes det er hyggelig og naturlig å snakke med gjestene, enten de vasker rom, bærer kofferter eller hjelper deg med å reservere restaurantbord.

Dette, sammen med alle de utsøkte detaljene og størrelsen på hotellet som totalt har 41 rom, gjør at du etter kort tid føler deg hjemme i Number Sixteen.

Det føles litt som en gave å ha funnet dette stedet. Helt fram til du skal sjekke ut og betale.

PS:

Den italienske iskrembaren Oddono´s (fem utsalgssteder i London), ligger 50 meter fra hotellet og gjør ikke skam på hjemlandet. Vi kan rett og slett ikke huske å ha spist bedre is.