Det lokale preget vi snakker om i tittelen viser dessverre ikke til utvalget på menyen, men til at stedet ser ut til å ha mange lokale gjester. Når vi nærmer oss inngangen lover ikke lukten særlig godt. Det lukter velbrukt frityrolje fra de åpne kjøkkenvinduene. Inngangspartiet er ellers preget av en spesiell trefigur, som ikke er spesielt vakker, men som kanskje har en spesiell historie.

Inngangsdørene er slitt, og innenfor ser det utenfra ut til å være en blanding av flere forskjellige stiler i et stort lokale. Vel, man skal ikke skue hunden på hårene, kanskje heller ikke på lukta.

Innenfor møtes vi av en tavle med dagens retter de forskjellige ukedagene. Denne dagen er det flesk og duppe. Etter at vi har funnet brett passerer vi disken med kald mat. Den byr umiddelbart ikke på noe som frister, men vi har uansett bestemt oss for dagens. Men kakene ser absolutt lovende ut, om ikke hjemmelagde nødvendigvis. Ellers er det litt forvirrende å finne ut av menyen, og hvor bestikket er og om kaffen er inkludert .... Det står i hvert fall en fristende disk med kuleis ved siden av kassa. Hvis vi tar med en eplekake, så får vi kanskje tilbud om å få den varmet, med en kule is? Nam.

Dagens får vi med en gang, den ligger i bakker bak disken. Jeg har tatt med en alkoholfri øl, men blir fakturert for en pils, ser jeg senere. Det kan jo skje den beste, og var sikkert ikke med vilje, for hun som står bak kassa er av det positive slaget.

Motor spør om de har mye hjemmelaget mat, da ser hun litt tvilende på meg. Hva mener jeg? Jo, jeg kaster et blikk på tavla; er for eksempel kjøttsausen hjemmelaget? Ja. Men ikke kjøttkakene! presiserer hun uoppfordret, men åpner ikke akkurat for flere spørsmål.

På vei for å finne en plass å sitte passerer vi et bord hvor de spiser spagetti med kjøttsaus. Den ser god ut. Stemningen på kroa er også god, med en blanding av unge og eldre gjester.

Flesk og duppe smakte. Særlig duppa var tilnærmet perfekt. Grønnsakene var ikke for mye kokt, og potetene var også velsmakende. Flatbrødet var helt ferskt, sprøtt og nydelig. Men eplekaka var det ingen som varmet opp, og is ble vi ikke tilbudt. Vi hadde sikkert fått tilbudet hvis vi hadde spurt, og kunne gjerne betalt litt ekstra også, men her, som på mange andre veikroer, selger man seg ikke akkurat inn.

(Testet av Motor i februar 2018. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. De faktiske opplysningene om priser, ladetid etc. er basert på informasjonen vi innhentet da vi testet stedet, og kan være endret siden.)