Størens bageri og veikro ligger ved E6, en knapp time sør for Trondheim, Svartøya 17C, 7290 Støren
Førsteinntrykk
6/10
Veldig folksomt, med antikviteter oppunder taket og polstrede stoler som skal gi litt gammeldags inntrykk, men buffeten og diskene gjør at det er rufsete og lite hyggelig.
Meny
7/10
Buffet, pizza, burgere, kebab, vanlig veikromeny, men også bacalao.
Smak
3/10
Det nest verste vi har fått å spise på veikro så langt.
Pris
4/10
130 kr for pastasnadderet. Husets biff er i følge bildet kjøtt med masse saus og frossen grønnsaksblanding til 249 kr. Det nærmer seg ran.
Service
6/10
Helt alminnelig.
Barnevennlig
5/10
Fiskepinner, burger, pølser og kjøttkaker. Alt med pommes frites, bortsett fra kokte poteter til kjøttkakene. Lite bord med lego.
Hjemmelaget
5/10
Fint lite skal vi tro hun i disken. Pizzaen står de i hvert fall og lager bak disken, og pastaretten er hjemmelaget i følge menyen.
Drikke
7/10
Brus i kjøleskap, vann og juice fra dispenser. Melk, varmsjokolade og saft på kartong. Noen teposer og kaffe fra termokanne. Også vin og øl.
Renhold
4/10
Udelikat. Skitne bord. Matrester på gulvet, og åpent stativ hvor folk stabler skitne tallerkener og brett høyner ikke akkurat opplevelsen.
Toaletter
6/10
Greie båstoaletter. De er litt renere enn spisesalen, men det er jord på gulvet her også, og det ser slitt ut.
Det er sjelden vi har sett så udelikate bilder som disse som presenterer menyen. De henger over disken og får alt til å se direkte uappetittlig ut – samme om det er kebab, laks, biff eller kjøttkaker.
Det gjør valget ekstra vanskelig.
NOSTALGI: Antikviteter og stoppede stoler i gammeldags stil skal skape atmosfære på Størens bageri og veikro.
Når vi spør, får vi beskjed om at ingen ting er laget fra grunnen av, men pizzaen rulles og stekes bak disken. Det kan vi i hvert fall se.
Valget faller til slutt på bacalao. Den er ikke hjemmelaget, men det står at den anbefales. Den er tydeligvis en bestselger, for de siste porsjonene gikk rett før vi rakk å bestille.
Nabobordet får den servert, og den er i hvert fall rykende varm og serveres med skiver av hvit, ferdigskåret loff, noen salatblader og en skive appelsin.
Etter å ha kjempet oss gjennom menyen velger vi noe det ikke er bilde av, og det eneste som er merket med hjemmelaget.
Samtidig høres karripasta med bearnaise akkurat passe vemmelig ut. Det er det også.
PASTASNADDER: Snadder og snadder ... Overkokt pasta med tørt svinekjøtt og kald bearnaisesaus.
Overkokte pastaskjell i en karrisaus. Bitene av svinekjøtt er steinharde og med en kald saus på toppen som skal være bearnaise. Bare kombinasjonen får en til å lure på om det er en kokk som regjerer på kjøkkenet. Sausen er helt blank og ser ut til å komme fra et beger. Den skulle kanskje ha vært varmet?
Vanskelig å si om det ville ha gjort saken noe bedre.
Masse sprø issalat med to halve tomatskiver, et par ringer med rødløk og en ørliten skje med boksemais er faktisk det eneste som går an å spise. Brødet ser ut til å være pitabrød skåret i biter, det er nok varmet i mikroovn og er blitt seigt i den prosessen.
Vi har etterhvert besøkt mange veikroer, og sjelden har det vært så ruskete og skittent som her.
Klokka er kvart over fem en søndag. Det er masse folk innom. Det forklarer selvfølgelig litt, men det gjør det likevel ikke spesielt mye bedre.
Det er tørr jord på gulvet under bordet vi sitter ved. Det er støvete grønne plastplanter rundt omkring.
På gulvet i andre etasje står det esker med et eller annet rot i, og på bakken på uteserveringen ligger det papirservietter som ser ut som om de har ligget der en stund.
(Testet av Motor juni 2017. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk.)
79
83
82
74
75
78
77
72
78
76
