Det er alltid hyggelig å komme et sted hvor de også er opptatt av tilhørighet og identitet.

Hvis alle spisesteder skal servere nøyaktig det samme, spiller det jo ingen rolle om du er i Finnmark eller i Telemark.

På museet i Morgedal – det som er skisportens vugge og med OL-fakkelen rett utenfor døren, har de skjønt det.

Dette er ingen typisk veikro, men det ligger langs E134, og for mange vil det være et naturlig sted å stoppe.

Menyen er liten og skrevet opp på noen bittesmå treski, og til middag kan du velge mellom lapskaus, kjøttkaker, rømmegrøt og ovnsbakt ørret.

At menyen er liten, er sjelden noe negativt. Det betyr at man heller setter inn alt på å lage det man tilbyr på en skikkelig måte.

Deigen til kjøttkakene står hun i disken og lager i det vi kommer.

Auren er selvfølgelig fersk, og lapskausen hjemmelagd den også.
Bare rømmegrøten – eller rjomegrauten – får hun levert i store bakker.

- Men jeg tilsetter litt Kviteseidsmør, legger hun raskt til.

Grøten serveres i en kjele på en hyggelig svartovn og med pynteklede hengt opp på veggen over. Det er en koselig måte å presentere maten på.

Og når hun i disken skjønner at vi ikke er så sultne, slår hun av på prisen. Hun sjekker likevel ikke om vi forsyner oss med mye eller lite grøt. Det er en hyggelig gest.

I tillegg til middagsrettene er det et utvalg smørbrød, bagetter og salater i tillegg til sveler som stekes på takken bak disken.

(Testet av Motor juni 2017. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk.)