Den vesle kafeen i forbindelse med Ølen Gjestegård er en slags kombinasjon av kiosk, take away og veikro.

Det var ingen som satt inne i det mørke, publignende lokalet som luktet innestengt som puber gjerne gjør.

Ute var det sol, og det var mer fristende å sette seg på uteserveringen, selv om det virket som om sola var kommet som en overraskelse.

Det så i hvert fall ikke ut som om noen hadde brydd seg med å vaske bordene.

Matmessig var det ikke all verdens. Vi hadde lyst på breiflabb fra tavlemenyen, men det hadde de ikke fikk vi vite.

Om det betydde at de var utsolgt, eller om det ikke stod på menyen lenger, fikk vi ikke helt klarhet i.

Hvis vi ikke ville ha noe fra gatekjøkkenmenyen, stod vi igjen med schnitzel, røkt svinekam, lapskaus, karbonader og biff. For så vidt ingen dårlige valg, og til bare 80 kroner gikk vi for lapskaus.

En raus porsjon med flatbrød fra Røros lovet godt. Men på en stor tallerken utgjorde noe ubestemmelig kjøtt – kanskje kylling – cirka 10 biter på størrelse med en halv terning.

Resten var poteter, gulrøtter og kålrot. Noe varmt, noe lunkent.

Etter den skuffelsen gadd vi ikke engang å hente kaffe i termokannen, selv om den var inkludert i dagens.

Det var bedre å tusle de få meterne bort til den den fantastiske interiørbutikken, Ølen møbel. Der har de både te- og kaffemeny og noe småsnacks – og herlig loungestemning.

(Testet av Motor juni 2017. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk.)