Skiltet med Kobbelv Vertshus er velkomment. Det er langt mellom tilbudene veilangs på disse kanter. Vi er likevel usikre på om vi kommer til å stoppe her igjen.
Kobbelv Vertshus ligger ved E6 i Engan, 50 minutter nord for Fauske, Sørfjordmo 8264 Engan, ladestasjon
Førsteinntrykk
7/10
Stor parkering. Lokalitetene oppleves delvis som litt slitt, men selve spisesalen har store vinduer og er luftig. Litt trang og rotete inngang via resepsjon og dagligstue.
Meny
7/10
En rikholdig meny henger på veggen bak kassa, men det anbefales buffet. Menyen har tradisjonelle veikroretter, pluss salt kjøtt, men virker ikke så fristende.
Smak
6/10
Den hjemmelagde tomatsuppa har ingen usmak, men overrasker med kraftig smak. Tørt brød til. Møsbrømlefese blir for oss for mye av det gode, og alt for mektig etter suppa.
Pris
6/10
243 kroner for buffeten, med kaffe. Dagens supper koster 95 kroner, mens vi betalte 84 kroner for den lokale lefsa.
Service
7/10
Ikke noe å utsette på den, men preget av at det er travelt med for mange gjester og for få på jobb? I hvert fall ganske knapp.
Barnevennlig
7/10
Barnestoler. Fint med fossen, men de voksne røyker ute. Barn betaler fra 55 kr for buffeten (for femåringer, det legges på 10 kr for hvert år deretter). Barneburger 75 kr.
Hjemmelaget
7/10
Reklamerer med flere hjemmelagde retter, men ingen iver etter å selge disse. I disken ligger ferdigfabrikerte kaker, og salaten til buffeten er veldig kjedelig, bla. med mais fra boks.
Drikke
6/10
Pluss for vannkanner med is, som står synlig framme. Ellers brus. Intetsigende kaffe.
Renhold
8/10
Alminnelig godt renhold i kafeen. Ute er det flekker på bordet ute, og det virker litt rufsete.
Toaletter
6/10
Fulle søppelbøtter, papir på gulvet, såpedispenseren henger på halv tolv. Kun ett dametoalett og mye trafikk betyr kø. Men toalettet har fungerende lås, såpe og papir.
Parkeringsplassen er fin. Fossen er fin. Kobbelv Vertshus, hvor man også kan overnatte, markedsfører seg både ved hjelp av Hamsun, storslått natur og lokale mattradisjoner.
Vi opplever ikke at den følelsen ivaretas når vi kommer fram til disken i vertshuset.
SLÅ DEG NED: Mye lys, fine vegger og tak, ellers tradisjonelt veikrointeriør.
Kaldmaten er pakket inn i plast. Vi blir anbefalt dagens buffet, mottagelsen ellers er ganske knapp.
En sur turist foran oss i køen har insistert på å telle alle myntene sine, og å plukke ut de norske, og vil ikke ha hjelp. Hun i kassa er tålmodigheten selv, det skal hun ha. Men køen vokser ...
Det virker heller ikke som det er mange nok på jobb, for her er det blant annet litt rydding å ta tak i.
Noen utbrodering av en for så vidt fristende meny blir det altså ikke, annet enn at buffeten anbefales.
Det salte kjøttet lukter godt, ellers ser aluminiumskarene i buffeten ut til å være fylt av vanlig og ganske kjedelig veikromat.
Vi bestiller hjemmelaget tomatsuppe og spesialiteten møsbrømlefse i stedet.
Suppa er god, men overraskende kraftig. Er det kjøttdeig i suppa? Vi tror det. Det er ikke feil nødvendigvis, men uvanlig, og vi aner inspirasjon østfra og ikke sørfra i Europa.
Det er tørt ferdigskåret brød til suppa og man forsyner seg selv.
Møsbrømlefse er en søt lefse som serveres med møsbrøm, en saus laget blant annet av brunost, sukker og hvetemel.
TRADISJON: Denne lefsa med møsbrøm var fint brettet, men ble litt for kraftig for oss som dessert etter lunsjen. Skulle serveres med kald melk, men melken så vi ikke noe til.
Dette smaker også veldig kraftig, og vi kan ikke si at vi faller pladask. Men det er heller ingen usmak på lefsa, og som langveisfarende gjester flest har vi lite å sammenligne med.
Vi satte oss ut ved fossen for å spise. Som vanlig blandes røykere med ikke-røykere, og de svarte tunge møblene kunne vært bedre vasket av. Men sola skinte varmt og generøst, og vannet var friskt og iskaldt i glasset.
82
74
75
78
77
72
78
76
80
73
