Misforstå oss rett. Det er mye fristende på middagsbuffeten.

Som oftest får du tørrstekt svinesteik på buffeter langs veien.

Her er den byttet ut med saftigere ribbesnadder, det er stekt laks og seibiff med løk, lasagne, chili con carne og pytt i panne. Og det meste er hjemmelaget og av lokale råvarer.

På dessertfronten har alle søtmonser noe å la seg friste av.

I disken er det mangopudding, panna cotta og sviskekompott, eplekake med nøtter og blåbærpai og mer. Og selv om ingen av kakene er hjemmebakte, ser det i hvert fall godt ut.

Men det er møsbrømlefse som vekker oppmerksomheten vår.

Lefsevarianten er nettopp her fra Salten-distriktet, og den tilberedes på takke i disken. Det er sånt som er gøy og som er halve poenget med å reise. Alt det andre kan vi få hvor som helst.

Lefsa er ferdig stekt, men før den tilberedes smøres den med «møsbrøm» eller «søvvel» som kan minne om litt flytende prim.

- Vil dere ha med alt, blir vi spurt om.

Vi takker ja, uten å vite hva «alt» er for noe. «Alt» viser seg å være smør og rømme. Dette er ikke slankekost med andre ord.

Men sammenlignet med alle de literne med frityrolje som kokes opp på norske veikroer, er ikke dette noe å bekymre seg over.

Lefsen med alle godsakene stekes på takke og brettes sammen på tallerkenen. Det er både sprøtt og søtt og smakfullt på en gang.

Og en av de altfor få lokale spesialitetene vi er blitt tilbudt langs veien.

(Testet av Motor juli 2017. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk.)