Innfører soner med forbud mot bensin og dieselbiler

Det er i regjeringens nye klimaplan åpningen kommer.

Her kan du lese saken Motor skrev da meldingen ble presentert.

– Dette har egentlig vært et uavklart spørsmål. Men i arbeidet med klimaplanen har vi sett på det, og vi kommer til å foreslå i klimaplanen at vi åpner for noen prosjekter, sier Rotevatn til NTB.

I praksis betyr det at Oslo og Bergen, som lenge har ivret for slike nullutslippssoner, vil få tillatelsen de trenger.

– Jeg regner med at de kommer til å be om det. Og da er vi imøtekommende, sier statsråden.

Vil hjelpe fram elvarebiler

Innføring av nullutslippssoner betyr at det i enkelte gater eller områder i byene kan bli forbudt å kjøre biler som slipper ut CO2.

Kun utslippsfrie biler vil slippe til på veiene.

– Vi tror dette kan være et bra virkemiddel for å få fart i omstillingen av kjøretøyparken, særlig blant næringsdrivende. Vi ser at det fortsatt går for tregt med omstillingen til for eksempel elvarebiler. Det er fortsatt altfor mange som kjøper fossile varebiler, sier Rotevatn.

Han sier det får bli opp til kommunene selv å vurdere detaljene, for eksempel om det skal gis unntak for tungtransport, der markedet ikke akkurat renner over med gode alternativer til diesel.

– Men hvis byene ønsker det og mener et område er egnet for det, så kommer vi til å tillate det.

«Ikke bare et fromt ønske»:

KrF diskuterer forbud mot bensin- og dieselbiler

LES SAKEN: KrF vil programfeste at hele transportsektoren bør være utslippsfri i 2030. Betyr det et forbud mot bensin- og dieselbiler? Lederen av programkomitéen holder åpent for at det tas inn en formulering om forbud.

Vil skjerme riksveiene

Det regjeringen derimot ikke vil tillate, er utslippsfrie soner som omfatter riksveinettet.

– Det ville være veldig inngripende hvis du for eksempel sa at det ikke var lov å kjøre fossilbil på E39 gjennom Bergen. Det ville fått dramatiske konsekvenser for et stort område, sier Rotevatn.

Han legger til at han regner med debatt og motforestillinger hvis Oslo og Bergen gjør alvor av fossilforbudet. Både Fremskrittspartiet og Folkeaksjonen nei til mer bompenger har tidligere fordømt planene i harde ordelag.

Varsler store transportkutt

Men klimautslippene skal kraftig ned. Og i regjeringens nye klimaplan står transportutslippene helt sentralt.

– Gjennom det neste tiåret må vi skifte ut tyngre og tyngre kjøretøyer, etter hvert som teknologien blir moden, sier Rotevatn.

Elbilsalget har allerede skutt kraftig fart, påpeker klima- og miljøministeren.

– Men så må du skifte ut varebiler. Så lette lastebiler. Så tunge lastebiler. Og det legger vi opp til at skal skje gjennom en rekke ulike virkemidler som blir lagt fram i meldingen, sier han.

– Jeg er optimistisk på at vi skal klare å ta store kutt i transportsektoren framover.

Frp skuffet

Oslos byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Berg (MDG), kaller beslutningen en seier for klima og for byrådet.

– Endelig. Dette har vi bedt om gjentatte ganger, sier Berg.

– Det vil gi mindre støy, mer plass til byliv og gjøre det lettere å reise med sykkel, kollektiv, elbil eller andre nullutslippsbiler.

Fremskrittspartiets samferdselspolitiske talsperson Bård Hoksrud er derimot skuffet.

– Det tar i liten grad hensyn til alle de som bor i byene og har behov for bilen, sier han.

Hoksruds frykt er at sonene skal bli så store at de for eksempel omfatter hele indre by i Oslo.

– Det vil i praksis lamme Oslo sentrum og handelsnæringen, og vi sliter allerede med sentrumsområder som er i ferd med å dø ut når det kommer til varehandel og butikker, advarer Hoksrud.

EU-kommisjonen forbereder nye tiltak:

«Dette er i realiteten et forbud mot bensin- og dieselbiler fra 2025»

LES SAKEN: Det kan gå mot slutten for forbrenningsmotoren raskere enn de fleste trodde, hvis de nyeste forslagene fra EU-kommisjonen går gjennom.

Forsinket klimaplan

Den nye klimaplanen ble i høst forsinket, men er nå ventet fredag.

Det overordnede målet i planen er å kutte utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Skal målet nås, må utslippskuttene bli 16,6 millioner tonn større akkumulert i perioden 2021–2030 enn det man ville oppnådd med dagens politikk.

I ikke-kvotepliktig sektor ligger transport, bygg, avfall, jordbruk og noe industri.

Til sammen er det snakk om omtrent halvparten av klimagassene som slippes ut i Norge.

(©NTB)