GODT RÅD: – Fiks det du kan fikse før EU-kontrollen, oppfordrer Audun Bergerud, teknisk konsulent i NAF.
Foto: GEIR RØED
Sjekk vegvesenets oversikt:
Disse feilene gir oftest stryk i EU-kontrollen
Over halvparten av oss får ikke godkjent kjøretøyet i EU-kontrollen. Her er oversikten over kontrollpunktene som rammer de fleste.
I fjor ble 1,35 millioner førstegangs EU-kontroller utført på kjøretøy med opptil 7,5 tonns vekt. 714.000 – 53 prosent – ble ikke godkjent, og fikk en 2-er feil eller en 3-er feil.
Mangellapp med kode 2 innebærer at du kan bruke kjøretøyet frem til manglene er rettet og kjøretøyet er godkjent i etterkontroll.
Mangellapp med kode 3 betyr at kjøretøyet har fått bruksforbud, og ikke kan brukes før manglene er rettet og godkjent av vegvesenet.
Stabil andel
Selv om antallet sjekkpunkter i det som offisielt heter PKK-kontroller nesten ble fordoblet i 2019 (fra 85 til rundt 150) og kontrollene nå er langt mer grundige, er andelen som ikke blir godkjent likevel stabil. Andelen går faktisk så vidt ned fra de foregående årene til 2020.
I både 2017, 2018 og i 2019 var andelen ikke som ikke ble godkjent ved første kontroll på 54-55 prosent, viser tall fra Statens vegvesen.
Statens vegvesen synes likevel at andelen kjøretøy som ikke blir godkjent fortsatt er for høy.
– Men samtidig viser tallene at kontrollordningen fungerer ved at feil avdekkes og utbedres, noe som igjen er viktig for trafikksikkerheten, skriver senioringeniør Leif Magne Halvorsen i en epost.
Dette er feilene
En oversikt fra vegvesenet viser at de fleste får anmerkning på bremsene, lys og lykter.
Dette er de 10 kontrollpunktene der flest kjøretøy ikke ble godkjent i 2020:
|
Kontrollpunkt
|
Antall ikke godkjent
|
Andel ikke godkjent
|
| 1.1.14. Bremsetromler, bremseskiver | 201 532 | 14,90 % |
| 4.1.2. Hovedlykter - innstilling | 152 406 | 11,26 % |
| 4.2.1. Parklys/baklys/kjørelys/markeringslys, tilstand og virkemåte | 126 421 | 9,34 % |
| 5.3.1. Fjærer og stabilisator | 120 639 | 8,92 % |
| 1.2.1. Ytelse - driftsbrems | 112 484 | 8,31 % |
| 5.3.4. Opphengskuler og foringer | 109 653 | 8,10 % |
| 1.1.11. Bremserør | 87 931 | 6,50 % |
| 1.1.13. Bremsebånd og bremseklosser | 68 266 | 5,05 % |
| 6.1.2. Eksosrør og lyddempere | 66 285 | 4,90 % |
| 2.1.3. Styremekanismens tilstand | 57 116 | 4,22 % |
Kilde: Statens vegvesen
Vegvesenet understreker at flere av kontrollpunktene må sees i sammenheng med hverandre.
– Eksempelvis utgjør en defekt hovedlyspære typisk både mangelmerknad på kontrollpunkt 4.1.1 og på 4.1.2. Mangelmerknad på kontrollpunkt 4.1.2 gis siden det ikke var mulig å kontrollere innstillingen grunnet defekt lyspære, og innstillingen kontrolleres ved etterkontroll. Tilsvarende gjelder også for andre kontrollpunkter i kontrollinstruksen, skriver Halvorsen i en epost til Motor.
Fordelingen er omtrent den samme i tallmaterialet for kun lette kjøretøy opptil 3,5 tonn.
– Sjekk selv
Teknisk konsulent Audun Bergerud i NAF mener eierne må bli flinkere til å sjekke litt selv før de sender bilen sin på kontroll.
– Sjekk det du selv kan sjekke. Sjekk at ting som lys, speil, sikkerhetsbelter og vindusviskere virker. Dersom det er defekt, bør du ordne det før kontrollen. Det koster jo både tid og penger å sende en bil på kontroll med slike feil. Du må jo uansett ordne det, sier Bergerud.
– Hva tenker du om at bremsefeil ligger på toppen?
– Det er som forventet. Med salt og sørpe må man forvente stadig større problemer med bremsene, spesielt på elbiler hvor man med regenerering bremser mindre. Resultatet av lite bruk er rust. Bremsene er utsatt på bilene våre, sier han.
80
79
83
82
74
75
78
77
72
78
