BRO, BRO: Staselig steinbro ved Sligachan på Skye. Foto: Tomm W. Christiansen
BRO, BRO: Staselig steinbro ved Sligachan på Skye. Foto: Tomm W. Christiansen

Her er en av Europas mest unike bilreiser:

Tilbake til røttene på Hebridene

Motor har reist i vikingenes fotspor.

Publisert Sist oppdatert

Hebridene ligger vest i havet for Skottland, slik det gjorde da de første vikingene ramlet inn på midten av 700-tallet.

Det var Syden, bokstavelig talt: Det norrøne navnet var Su∂reyjar, Sørøyene, kjent som Suderøyene i kongesagaene.

Den som reiste fra den norske vestkysten kom først til Nordøyene (dagens Orknøyene) etter et drøyt døgns seilas med god vind. Et betydelig antall fortsatte ferden enda litt vest før de svingte sørover – til Suderøyene, i den sørvestlige utkanten av Norgesveldet.

FRED OG RO: Ikke mange steder er det stillere enn på kirkegården på South Uist, ytterst mot Atlanterhavet.
FRED OG RO: Ikke mange steder er det stillere enn på kirkegården på South Uist, ytterst mot Atlanterhavet.

 

Mange plasserer vikingtiden tidsmessig mellom 750 og 1100. Hebridene var blant stedene der norrøne jarler styrte og fylte somrene med plyndringstokter til langt ut i det 13. århundre. I 853 ble Ketil Flatnese innsatt som høvding av Harald Hårfagre, men noen pålitelig representant var verken han eller etterkommerne. På slutten av 1000-tallet var det stadige uroligheter mellom norrøne og lokale høvdinger rundt baut omkring Irskesjøen. For Magnus Berføtt, nummer 17 i den norske kongerekken og sønn av den første norske konge som kunne lese og skrive, ga urolighetene rom for handling.

Han dro på tokt vestover.

Magnus Berføtt er beskrevet i Heimskringla som en «rask, herjelysten og driftig mand». I våre dagers Wikipedia konstateres det tørt at samme Magnus «stod med varierende hell for en aggressiv og ekspansiv norsk utenrikspolitikk».

Fire år senere falt Magnus i et slag ved Ulster. Etter ham ble det norske grepet om øyene løsere, og i 1266 avstod Magnus Lagabøte endelig Hebridene til den skotske kongen.

REISEFAKTA

  • Øygruppa Hebridene ligger vest av Skottland. De består av to hovedgrupper, de indre og de ytre Hebridene. Stikkord for opplevelser underveis er natur, historie, whisky og tweed.
  • De ytre Hebridene består av omlag 100 øyer, 15 av dem bebodd. De største er Barra, South Uist, North Uist, Benbecula, Harris og Lewis (de to siste utgjør to deler av samme øyområde). Fra østkysten til det skotske fastlandet er det omlag 70 km.
  • De indre Hebridene ligger tett på den skotske kysten, og har 36 bebodde øyer. De største er Skye, Mull, Islay og Jura. Skye er den eneste øya som har broforbindelse til fastlandet.
  • Fergeselskapet CalMac (www.calmac.co.uk) binder sammen øyene med sine ruter mellom tilsammen 24 ulike destinasjoner. Bestill i god tid.
  • Både SAS og Norwegian flyr til Edinburgh. Med bil herfra tar det snaut tre timer til fergeterminalen i Oban, og omlag fire timer fra flyplassen til broen på Skye.

Vikingene kom til vanns, og stadig er det skip som gjelder for den som vil besøke en av Hebridenes 51 bebodde øyer.

Du kan riktignok kjøre til én av dem, Skye, men alle andre veier dette samfunnet går via en ferge: CalMac Ferries. Vi hadde tatt vel så lett på fergetidene som vikingene, og oppdaget raskt at du ikke kommer deg rundt uten å planlegge fergeruta like nøye som overnattingene.

Men hva skal du egentlig planlegge for på en tur til Hebridene?

Whisky-industri

La det først være klart: Dette er ikke Syden. Øysamfunnet er delt i to hovedgrupper av øyer, De indre og de ytre Hebridene, og mellom de ytre og Nord-Amerika finnes det bare én eneste ting: Vann. Med 15 grader i lufta en god sommerdag og vindene rett inn fra Atlanterhavet er ikke Ytre Hebridene stedet du reiser for å bade, selv om strendene er hvite, vakre og lange.

De indre Hebridene er mindre utsatt, tilsammen 36 bebodde øyer i overkommelig fergeavstand fra den skotske vestkysten. Og det er på de indre øyene du finner den største turistattraksjonen, whiskyen.

Whisky er et av skottenes viktigste eksportprodukter, og en god slump av landets drøyt 100 destillerier ligger ute på Hebridene. For noen hundreår tilbake var dette fattigfolks drikk, med kvalitet deretter. I boka «Øyene i Vest» (et must for enhver som bare tenker på en tur hit!) refererer forfatter Kirsti MacDonald Jareg en skildring fra en reise til Hebridene i 1695: «…første slurk påvirker alle delene av kroppen: to teskjeer av denne drikken er en riktig dose; og hvis en mann drikker mer enn dette, vil pusten stoppe opp og han vil være i livsfare…».

PÅ FAT: God whisky skal lagres minst 10 år på fat. Produsent Mark Tayburn har tid til å vente
PÅ FAT: God whisky skal lagres minst 10 år på fat. Produsent Mark Tayburn har tid til å vente

I dag genererer whiskyproduksjonen eksportinntekter på over 40 milliarder kroner og 35.000 mennesker knyttet til næringen. På 1800-tallet ble hele landsbyer etablert rundt de nye destilleriene.

Få steder har whiskyproduksjonen sterkere røtter, bokstavelig talt, enn på øya Islay, helt sør på indre Hebridene. Ingen steder fantes flere ulovlige brennerier. I dag sørger åtte aktive destillerier for at øya er av de viktigste områdene for Skottlands whiskyproduksjon.

Islay-whiskyens særpreg er den kraftige røyksmaken, som i sin tur stammer fra torven man bruker i ovnene som tørker byggkornet.

Høyt i Skye

Skye er reisemål nummer én på Hebridene, ikke bare fordi det er lett å komme dit på grunn av fastlandsforbindelsen, men like mye for et fantastisk vakkert fjellområde med ypperlige turmuligheter. Ved siden av Edinburgh og Loch Ness er dette faktisk en av Skottlands tre mest besøkte turistdestinasjoner.

UT PÅ TUR: Fotturister ved Sligachan på Skye.
UT PÅ TUR: Fotturister ved Sligachan på Skye.

Sgurr Alasdair, som er høyeste topp i fjellkjeden Cuillin, ligger riktignok ikke mer enn 992 meter over havet, men toppen er spektakulær nok. Det går stier fra veikrysset Sligachan, hvor det både er hotell og campingplass, men den artigste veien til topps går med båt fra landsbyen Elgol (helt sør på Skye) inn til Loch Coruisk, en innsjø du bare kommer til med ferge. Herfra er det sti opp til Sgurr Alasdair.

Den nest største øya på indre Hebridene er Mull, og du bør ikke dra til Hebridene uten å få med deg denne øya. Hit fører ingen bro, men fergeturen fra fastlandet er kort, uansett hvilket av anløpene du velger. Mull er drøyt åtte mil fra nord til sør, med noe av det fineste og mest varierte landskapet som finnes på Hebridene.

HØY PÅ LANDET: Hester fotografert på vestkysten av Mull.
HØY PÅ LANDET: Hester fotografert på vestkysten av Mull.

Du kan saktens ta en kort utflukt for å se lundefugl på naboøya Staffa eller kanskje en hvalsafari, men er du heldig dukker delfiner opp i havna i nydelige Tobermory, øyas største tettsted med sine 700 innbyggere.

Ferga mellom de indre og ytre Hebridene tar mellom to og fire timer, avhengig av destinasjonene du velger. Når båten legger til i Lochboisdale, helt sør på South Uist, har du den snodige følelsen av å være riktig langt hjemmefra.

Landskapet er flatt, trærne er få og høyhusene enda færre. Vestavinden har stått inn her før. Fra sørspissen på South Uist er det i prinsippet halvannen times kjøring på flate, rette veier til nordenden av naboøya North Uist. Derfra går ferga til Lewis and Harris, som tross navnet bare er én øy, rent geografisk. Som de gode skotter de er, så er folk enten fra Harris (i sør) eller fra Lewis (i nord) …

EN MED LOMPE: Ja, det finnes gatekjøkken på Mull. Og ikke er det mye kø, heller.
EN MED LOMPE: Ja, det finnes gatekjøkken på Mull. Og ikke er det mye kø, heller.

(En lengre utgave av denne artikkelen sto på trykk i Motor nr 6 2016)

Kilder: Kim Hjardar og Vegard Vike: «Vikinger i krig» (Spartacus, 2011), Kirsti MacDonald Jareg: «Øyene i vest» (Cappelen Damm, 2013), Snorre Sturlasson: «Heimskringla», Magnus Barfots saga (2. utgave av Nasjonalutgaven, J.M. Stenersens forlag, 1900), Wikipedia.

KJØRE BIL I SKOTTLAND

  • Husk at det er venstrekjøring. Hvis ikke du er vant med det, kan det være fordel å leie en bil som har både automatgir og oversiktlig GPS-løsning. Det letter kjøringen.
  • Førerkort: Norsk førerkort gjelder i inntil 12 måneder.
  • Fartsgrense: 70 mps (112 km/t) på motorveier, ellers 60 mps (96 km/t) og 30 mps (48 km/t) i tettbgyde strøk.
  • Promillegrense: 0,5.
  • Mobiltelefon: Forbudt å snakke i håndholdt mobil.
  • Bompenger: Nei.
  • Viktige telefonnumre: Nødtelefon 999, hvis det ikke er øyeblikkelig hjelp kan du nå politiet på 101. Road Safety Scotland (0131) 244 6133.
  • Veistandard på Hebridene: God, men enkelte steder er bare én veibane. Det er ett mellom møteplassene.
Powered by Labrador CMS