Det er veldig morsomt når du møter en ivrig og entusiastisk eier/driver av et spisested, og her gjør du det.

I det øyeblikket vi spør om han har noe som er hjemmelaget, kommer han rundt disken for å fortelle og forklare, om fersk laks som er fanget dagen før, om ferskt kjøtt fra Gilde, og om lasagnen som de lager i to store bakker for at den skal vare i noen dager.

Det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av sånt, selv om  mye annet i disken er alt annet enn hjemmelaget.

Men aller best blir det når vi har satt oss ut i solen for å vente på maten. Da kommer han og beklager at han er gått tom for rømme til lasagnen.

Men vil vi ha hans hjemmelagde tyrkiske yoghurt i stedet?

Dermed kommer han med to dessertskåler med hjemmelaget yoghurt så vi får smake, og den er mye bedre enn den du får kjøpt i butikken. I tillegg får vi hele forklaringen på hvordan man kan lage den selv.

Da er det ikke så farlig at lasagnen er tørr i kantene, at den kunne vært mer krydret, og salaten består at ørlite grønt og én – 1 – tomatskive. For den yoghurten er verdt hele måltidet.  

Vi begynner så smått å drømme om honning og nøtter, eller kanskje litt friske bær på toppen. Og i hvert fall har vi fått inspirasjon til å gå hjem og lage vår egen tyrkiske yoghurt – takket være en tyrker på Dovre.

P.S. I det vi er på vei til bilen kommer han løpende igjen med et lite spann med hjemmelaget yoghurt til oss!

(Testet av Motor juni 2017. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk. Veikroa er nå nedlagt.)