TRENDEN FORTSETTER: Kjøring under påvirkning av andre rusmidler er nå vanligere enn kjøring med promille. Foto: Paal Audestad

Skyld i en av fire dødsulykker:

1 av 25 sjåfører i narko- eller pillerus

1 av 4 dødsulykker på norske veier skyldes at den som sitter bak rattet er ruset på reseptbelagte medisiner eller narkotika. 6.000 ble tatt av politiet i fjor – en tredobling siden 1990.

Publisert Sist oppdatert

- Jeg var en idiot. Å kjøre i pillerus er så toskete, for – knips – så sovner du. Det er bare flaks at jeg ikke har kjørt i hjel meg selv eller andre.

Vi er hjemme hos en synlig angrende 50-åring i en by på Østlandet. På hyllene i leiligheten står pokalene tett. De er minner fra 80-tallet, da han drev motorsport på høyt nivå.

Ikke det at han behøver noen visuell hjelp for å huske de gylne årene: Flere enn 50 brudd i kroppen etter motorkarrieren har gitt en tilværelse dominert av store kroniske smerter.

Lavmælt og letende etter de rette ordene forteller han om hvordan en altfor liberal lege tidligere ga ham smertestillende medisiner i enorme doser på resept. At han ikke burde kjøre bil, var åpenbart. Likevel duppet han nesten daglig av bak rattet og bulket.

En kort periode supplerte han med heroin, men ble kjapt satt på metadon, et medikament som ikke i seg selv er uforenlig med bilkjøring. Men av og til er selv ikke den medisinen nok til å komme gjennom vonde dager og netter.

Les også: Dette er politikernes valgløfter for bedre trafikksikkerhet

Glad for å bli tatt

Som den kvelden i sommer, da han spedde på med to Rivotril for å få sove. Legemiddelet skrives lovlig ut til epileptikere, men er også blitt en slager på det illegale markedet. 50-åringen hadde kjøpt pillene på gaten. Morgenen etter satt han seg bak rattet.

– Det burde jeg selvsagt aldri ha gjort. Jeg trodde medisinene var ute av kroppen, men har siden googlet meg fram til at den bruker 38 timer bare på å halveres. Jeg er glad for at jeg ble stoppet, sier han.

For han kom ikke langt.

Sammen med oss i leiligheten sitter Jørgen fra Utrykningspolitiet (UP). Han reagerte på den vinglete kjøringen og fikk stoppet synderen i en bakke. Dommen faller i høst.

- Vår oppgave er å ta så mange som mulig som ikke skal være i trafikken, og du skulle helt klart ikke vært der, sier politimannen.

Rus blant omkomne bilførere 2005-2013

Rusfakta

  • Konsentrasjonen av alkohol i en spyttprøve er den samme som i blodet.
  • For narkotika og legemidler er det ikke slik, og man kan derfor ikke beregne nøyaktig mengde narkotika eller legemidler i blodet basert på spyttprøve.
  • I 2012/2016 ble straffbarhetsgrensen innskjerpet for 28 stoffer.
  • Ved bruk av trafikkfarlige legemidler i henhold til dosering utskrevet av lege gjelder ikke de faste straffbarhetsgrensene.

1 av 4 dødsulykker rusrelatert

25 prosent av ulykkene som ender med død på norske veier, er rusrelatert. Antall førere mistenkt for å ha vært påvirket av andre stoffer enn alkohol, økte fra 2.000 i 1990 til 6.000 i fjor. Kjøring under påvirkning av andre rusmidler er nå vanligere enn kjøring med promille.

I sommer kom ferske halvårstall fra UP som dokumenterte at trenden fortsetter. De viste en dobling av antall rustatte bare siden 2014.

Den ettermiddagen vi er med Jørgen og hans makker Hallgrim i UP på jakt etter ruskjørere i trafikken, forstår vi lettere hvorfor tallene stiger. Nye tekniske hjelpemidler har gjort dem mye mer treffsikre i letingen enn de var før.

På dashbordet i den sivile bilen, som har et enormt antall hestekrefter gjemt under det anonyme panseret, er det installert ANPR – automatisk skiltgjenkjenning. Alle bilene i motgående kjøreretning fotograferes og skiltet skannes.

TAR DEG PÅ SKILTET: ANPR betyr automatisk skiltgjenkjenning. Kameraer i politibilene skanner alle skilt på møtende biler, og viser manglende årsavgift eller EU-kontroll, stjålne kjøretøy eller bileiere med rushistorikk. Foto: Paal Audestad

Hvis årsavgift ikke er betalt, kjøretøyet stjålet, EU-kontroll droppet, eller eieren har en historikk med rus, lyder et varselsignal og informasjon om vedkommende kommer opp på skjermen.

Når førere deretter stoppes, må de ikke bare blåse i et alkometer:

Jørgen og Hallgrim har også med seg en annen nyvinning, analyseinstrumentet Dräger Drugtest 5000.

Mistenkelige bilister må avgi en spyttprøve, som på stedet analyseres for legemidler og narkotika. Gir den utslag over straffegrensene, bærer det rett til legevakten og blodprøve.

– Det har gitt helt nye muligheter for oss som tidligere måtte nøye oss med å sjekke «tegn og symptomer» på kjøring i annen rus enn alkohol, sier Jørgen.

Les også: Du bør ikke kjøpe bil uten dette sikkerhetsutstyret

Nye regler

Som første land i verden innførte Norge i 1936 en promillegrense på 0,5. I 2001 ble den senket til 0,2. I 2012 ble det i tillegg innført nye regler for kjøring etter å ha inntatt narkotika og vanedannende og trafikkfarlige legemidler. I februar i fjor ble de ytterligere innskjerpet.

For 28 medisiner og rusmidler er det nå fastsatt klare grenser i veitrafikkloven for hvor stor konsentrasjon du kan ha i blodet og likevel sette deg bak rattet.

Hensikten har vært å få en likere lovgivning for alkohol og andre rusmidler. Straffbarhetsgrensene for legemidler tilsvarer derfor 0,2 promille alkohol, og det ble innført straffeutmålingsgrenser tilsvarende henholdsvis 0,5 og 1,2 promille.

I oktober i fjor innskjerpet Helsedirektoratet også førerkortforskriften med nye regler for hvilke legemidler og hvilke doser som kan tas og samtidig beholde førerkortet.

«Noen legemidler fører til trafikkfarlig atferd. Sjåfører som bruker noen typer vanedannende legemidler må enten slutte eller gå over til et annet legemiddel hvis de fortsatt skal kunne kjøre bil», het det i begrunnelsen fra Helsedirektoratet.

Reglene ble strammet inn for sovepiller og beroligende midler. Straffegrensene for smertestillende, morfinlignende stoffer ble noe mildere, fordi brukerne utvikler så stor toleranse for disse medisinene at ulykkesrisikoen reduseres.

Lave doser av noen få typer trafikkfarlige legemidler kan godkjennes. Men, og det er en viktig tilføyelse: Hvis en medisin er skrevet ut av tannlege eller lege, og brukt som anvist av dem, gjelder ikke grensene. Da gjøres det fortsatt en individuell sakkyndig vurdering før eventuell straff fastsettes.

For noen legemidler må føreren unngå å kjøre de første åtte timene etter inntak.

Mange domfelte

Spørsmålet vi stilte oss, er om legene og pasientene er klar over endringene. For en sak er å kjøre etter å ha drukket alkohol eller inntatt illegale stoffer; det skal godt gjøres ikke å vite at det er en svært dårlig og straffbar idé. Men er trafikken full av sjåfører som uforvarende kjører med masse sovemedisin, smertestillende eller beroligende midler i kroppen?

Er trafikken full av sjåfører som uforvarende kjører med masse sovemedisin, smertestillende eller beroligende midler i kroppen?

Uforvarende eller ei: Et sveip gjennom de siste månedenes avgjørelser fra landets tingretter, forteller iallfall at de nye reglene ikke har fridd veiene for mennesker som kjører med trafikkfarlige konsentrasjoner av legemidler i blodet.

En fredag i sommer kjørte en kvinne så vinglete at hun kom over i motsatt kjørefelt og sneiet inn i autovernet. Til politiet forklarte hun at hun hadde sovnet bak rattet, og at grunnen måtte være at hun hadde tatt en sovepille kvelden før. Men blodprøven viste at hun med stor sannsynlighet hadde fått i seg større mengder medisiner enn hun vedgikk. Førerkortet, som hun hevdet å ha presserende behov for, ble inndratt til endelig dom foreligger.

Tidlig i høst kjørte en 43 år gammel mann på en motorsykkel ved Bislett i Oslo. Til motorsyklisten fortalte den snøvlende bilisten at han hadde tatt fire-fem sovepiller før kjøringen. Da politiet pågrep ham hjemme kort etter, påsto han at han hadde tatt medisinen etter kjøringen.

En 42 år gammel mann venter fortsatt på endelig dom etter at han i sommer kjørte påvirket av sovemedisin tilsvarende over 1,2 i promille på Sør-Vestlandet. Da Motor kontakter ham for å høre hans versjon, forteller han at han har en søvnforstyrrelse, og at han den skjebnesvangre dagen hadde supplert sin forskrevne dose med en ekstra pille.

– Jeg kjente fort at noe var galt, og hadde stoppet bilen og lagt meg til å sove i passasjersetet da politiet kom. Jeg kjente meg utrolig dum. Burde så klart sjekket om medisinen kunne påvirke kjøringen, sier mannen – som inntil videre er uten førerkort.

TEKNISKE HJELPEMIDLER: Hvis sjåføren har tatt ulovlige legemidler eller narkotika gir det utslag på analyseinstrumentet Dräger Drugtest 5000. Foto: Paal Audestad

Gudrun Høiseth og Hallvard Gjerde ved Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus er to av landets fremste eksperter på rus og trafikk.

Gjerde er i ferd med å ferdigstille en stor såkalt veikantundersøkelse, der drøyt 5000 tilfeldige førere på Østlandet, frivillig og anonymt, har avgitt spyttprøver som siden er testet for alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler. Han kunne fortelle om oppsiktsvekkende resultater.

– Siden forrige tilsvarende undersøkelse i 2008-2009 er forekomsten av trafikkfarlige legemidler redusert fra 3,3 til 2,2 prosent. Narkotika er redusert fra 2 til 1,6 prosent. Det betyr at et urovekkende antall trafikanter fortsatt er påvirket. Vissheten om at bortimot hver 25. bilist i motgående kjøreretning har brukt narkotika eller legemidler med varseltrekant, er ikke beroligende.

Gjerde synes likevel det er god grunn til å glede seg over nedgangen, som han betegner som overraskende med tanke på at politiet altså tar langt flere ruspåvirkede førere enn før.

– Forklaringen er etter alt å dømme at politiet er blitt flinkere til å oppdage dem ute i trafikken, sier han.

Det er en begrunnelse UP-sjef Runar Karlsen stiller seg bak.

– Den nye lovgivningen, kombinert med at vi har kommunisert ut at vi har nye, mer målrettede instrumenter som ANPR og Dräger Drugtest 5000, har nok vært en vekker for mange. De tør ikke lenger å kjøre i rus. Og da har vi lyktes. Målet er jo ikke å ta flest mulig, men å forebygge at folk kjører i påvirket tilstand, sier han.

POLITIETS NYE VÅPEN MOT RUS: Dräger Drugtest 5000 er et apparat som analyserer spyttprøver og avdekker ulovlige legemidler eller narkotiske stoffer. Foto: Paal Audestad

Ruskjøreren

– Jeg hadde egentlig trodd at vi skulle ta flere for legemidler etter at vi fikk Dräger, sier Jørgen. Promillekjørere, derimot. På sambandet kommer melding om at en dørgende full mann har satt seg bak rattet etter å ha sjanglet ut av en butikk med bæreposene fulle av øl. Politiet sjekker registreringsnummer, setter på blålysene og presser klampen i bånn gjennom rushtrafikken.

Da vi kommer til bileierens adresse, finner vi bilen hans parkert utenfor. Selv sitter mannen i sofaen, i forferdelig stusslig forfatning, med en øl i hånden og flere kalde sixpacks på gulvet. Han blåser til bortimot 2 i promille, og svarer fullstendig rørete på om han har kjørt eller ikke, drukket eller ei.

– Har du et alkoholproblem? spør politimennene høflig.

– Ja, jeg har nok det, medgir mannen, før en annen patrulje kommer og tar ham med til blodprøve på legevakten.

– Jeg håper han får hjelp, men vi kan ikke ha ham på veien, sier Hallgrim når bilen drar.

Alkohol er fortsatt verstingen i trafikken. Forsker Hallvard Gjerde forteller at risikoen for ulykker er 20 til 200 ganger forhøyet for bilister med promille over 1,2.

– Amfetamin er nest farligst, og aller, aller verst er det å kombinere alkohol med narkotika eller legemidler med varseltrekant, sier han.

Men heller ikke kjøring på vanedannende medisiner er ufarlig. Når folk får resept på en vanlig sovemedisin, dobles ulykkesrisikoen de første to ukene etter at de har begynt å ta den, ifølge Gjerde.

– Det er ikke de som tar én sovetablett og kjører dagen etter, men de som tar sovemedisin, kommer på noe de skulle gjort og så setter seg i bilen, som setter seg selv og andre i fare, sier Gjerde.

– Og av dem som tas for kjøring på legemidler, har kanskje bare halvparten fått dem av legen. Resten er misbrukere som har kjøpt på gata. Det er de som bruker legemidler for å få rus, som er farlige i trafikken, ikke «tante Olga» som har tatt medisinen slik legen har forskrevet den, understreker han.

I alle fall hvis legen har vært flink til å fortelle pasienten hvilke doser som er kompatible med bilkjøring, og hvor lenge etter inntak han eller hun må vente med å kjøre. Det er det ikke alle som er, ifølge Gudrun Høiseth.

– Mange leger er fortsatt for dårlige til å orientere pasientene. Som sakkyndig i retten har jeg møtt noen spake fastleger som etter ulykker har måttet innrømme at de ikke hadde snakket om bilkjøring. Men stort sett gjelder det dem som foreskriver veldig høye doser eller kombinasjoner.

– Og da slipper sjåføren straff?

– Hvis du har tatt medisin slik legen har forskrevet, gjøres det en individuell vurdering. Den vil være langt mildere hvis du har tatt tre piller fordi legen har forskrevet dem, enn hvis legen har forskrevet én og du har tatt tre. Men jeg vil oppfordre alle til å forsikre seg om at legen kjenner til reglene, og til aldri, aldri å kombinere med andre medisiner, narkotika eller alkohol, sier Høiseth.

Les også: Har testet 1800 biler for å redde liv

Sjåførens ansvar uansett

Hvor bevisste er allmennlegeforeningen på å orientere pasienter om bilkjøring og reseptbelagte medisiner?

Allmennlegeforeningens leder Petter Brelin forteller at fagmiljøet stadig diskuterer problematikken, men at innføringen av de nye reglene har vært litt forvirrende.

– Myndighetene kunne godt vært flinkere til å informere om endringene, og hvilke kombinasjoner som er i strid med regelverket, svarer han.

Han er uansett glad for at de nye og tydelige reglene er kommet.

– Før fantes det noen gråsoner. Det kunne søkes dispensasjoner for dette og hint. Den muligheten er heldigvis borte. Vi slipper alle diskusjonene. Men til syvende og sist ligger ansvaret for ikke å være påvirket i trafikken, hos sjåføren. Jeg sier alltid: Det er du, ikke jeg, som må vite at du er i stand til å kjøre når du setter deg bak rattet, slutter han.

Det finnes ikke noe register som leger har tilgang til hvor de kan sjekke om pasienter er tidligere domfelt for ruspåvirket bilkjøring, eller har fått foreskrevet legemidler av andre leger.