Rundtur i Provence

DET ER DE SOM sier at Provence bør nytes om våren. Og det er de som sier at Provence handler om gin og tonic-beltet fra Cannes og Nice til Monte Carlo. Men la det være klart: Det sør-franske landskapet kan like godt oppleves i september som i april eller mai. Og det virkelige Provence, det Provence der du senker pulsen, trekker inn den friske luften og møter restauranteiere som behandler deg som en gammel venn, det nytes best via bakveiene. Av motorveien, inn stikkveiene, forbi vinranker og valnøttrær, opp bratte og svingete veier, til svimlende utsiktspunkter og fjelltopper.

Slik finner du fram til de mange sjarmerende landsbyene, som middelalderske St. Paul de Vence, grottene i Villecroze, stillheten i Moustiers, ørneredet i Peillon, idyllen i Villefranche sur-mer og smågatene i Eze – alle innen få timers avstand. Ett av våre første stopp var hos vertskapet Karin og Sydney på La Parare i landsbyen Chateauneuf Villevielle. Her ble vi bortskjemt fra første stund.

– Kan vi bjuda på et glas rosé efter bilturen? sier svenske Karin når vi ankommer La Parare, et såkalt chambre d’hotes, en fransk variant av bed & breakfast. Her driver Karin stedet sammen med sin nederlandske mann, Sydney.

Like etter kommer de ut i hagen med fire glass rosévin. Det er slik de gjør det her, setter seg ned og blir kjent med gjestene. Senere på kvelden blir vi også invitert på en fellesmiddag inni huset fra 1600-tallet, som minner om et ærverdig gods.

– Vi har ofte middager med 10-12 personer ved langbordet. Da setter vi alltid gjestene sammen etter språkkunnskaper, slik at alle kan kommunisere med hverandre. Middagene har gitt oss flere gode bekjentskaper, og flere har kommet igjen og igjen, sier Karin.

VI STANSER I VILLECROZE der grottene inni fjellet er som en hemmelig by, og der hagene med de små bekkene og frukttrærne er som en invitasjon til piknik med jordbær og champagne.

Deretter kjører vi nordøstover og svinger oss opp til Peillon, en by med 80 innbyggere som ligger som en kremtopp på tuppen av fjellet. En dame banker et teppe ut av et vindu, en ung munk traver med bøyd rygg gjennom de smale brosteinsgatene. Det er som å sendes 200 år tilbake i tid.

OK, VI INNRØMMER DET. Vi svingte innom Saint-Tropez, vi måtte se stedet som Birgitte Bardot skapte. Der yachtene er på størrelse med høyhus og miniskjørtene mindre enn fyrstikkesker, der Lady Diana danset barfot i gatene bare dager før dødsulykken i Paris i 1997. På den sagnomsuste havnerestauranten Senequier er sigarføringen som vanlig høy. Med champagneflasker oppstilt, dyre dresser og colgatesmil på hvert bord. Her er det ikke sjelden at det bestilles champagneflasker til 20.000 kroner, bare for å sprute alt sammen.

Men Saint-Tropez utenfor høysesongen er noe annet. Da senker roen seg også her, og pensjonistene på torget kan kaste petanquekulene i fred uten å bekymre seg for ulingen fra barene. Så er det alltid gøy å se rekkene av luksuriøse biler som sklir fram langs havna; en Bentley der, en Aston Martin her. Vi glante på en rød Ferrari Enzo der andre ikke leet et øyelokk, vi så med åpen munn på en Uber Combo der andre gjespet.

Den mer nøkterne virkeligheten, slik de fleste av oss kjenner og liker den, fant vi i Paloma Beach, på halvøya St. Jean Cap Ferrat, rett øst for Nice. Der parkerer du uproblematisk helt nede ved havna og følger gangstien rundt spissen av halvøya. 

TILBAKE I MOUSTIERS Sainte-Marie, byen med 600 innbyggere, med olivenproduksjon, blomsterdekorerte vinduer og keramikkverksteder. Her drikker de sin Perrier og spiser sin terte i all bedagelighet. Snart skal turister invadere stedet og antallet innbyggere firedobles, slik det gjør i sommermånedene, men Moustiers er og blir den samme, gamle. Med sine små nisjebutikker og kunstgallerier. Ikke noe jåleri, ingen souvenirsjapper eller kjederestauranter.

 Heldigvis. For landsbyer som denne, og 153 andre, har dannet en organisasjon for Frankrikes vakreste landsbyer, med mål om å bevare det autentiske og styre unna masseturismens mørke sider. Derfor er Moustiers et levende lokalsamfunn og ikke et museum. Med mennesker som setter seg ned og slår av en prat, selv om de driver en bistro og har et levebrød å tenke på.

VÅR REISERUTE: Vi kjørte fra Nice til Saint-Tropez. Videre gikk turen nordøstover mot Parc Naturel, landsbyen Villecroze, forbi dalen Lac de Sainte-Croix og mot Moustiers Sainte-Marie. Dagen etter kjørte vi videre til Chateauneuf Villevielle, og siste dagen til Peillon, deretter Eze, Paloma Beach og til slutt til Villefrance sur-mer. 

REISEFAKTA: Du kan fly direkte til Nice fra både Oslo og Trondheim. Prisene varierer med sesong. Flyplassen på Côte d’Azur er stor, men oversiktlig. Kort vei til tog, busser og leiebil.

I Provence er det stekende varmt midt på sommeren, men mer behagelige sommertemperaturer (pluss/minus 20) i april/mai og oktober/november. Reiser du utenom sommermånedene er det færre turister. Det er stor prisforskjell mellom høysesong (mai-august) og lavsesong, særlig på hotellene. Også flere restauranter i Provence skrur opp prisen om sommeren. 

HER BODDE VI: 
Hotel Ermitage i Saint-Tropez fra 160 euro pr rom med frokost. 

Hotel Le Relais i Moustiers Sainte-Marie fra 134 euro pr rom, frokost ikke inkludert.

Chambre d’hotes La Parare i Chateauneuf Villevielle fra 140 euro per rom, frokost inkludert.

Hotel Welcome i Villefranche sur-mer fra 149 euro pr rom med frokost.