KOS: Oppdalsporten er et naturlig stoppested når du kjører over Dovre. Inne er det peis som gir kroa særpreg .

Veimat-testen 2017: Oppdalsporten, Fagerhaug

Endelig oppe – men ingen opptur

Oppdalsporten åpenbarer seg som et naturlig stoppested når du er kommet i gang med å forsere Dovrefjell retning Oslo. Men de kunne gjort mye mer ut av seg.

Publisert Sist oppdatert

Oppdalsporten

72 poeng

Oppdalsporten ligger langs E6, 10 km nord for Oppdal, Fagerhaug, 7340 Oppdal

Førsteinntrykk 7/10

Lett å parkere. Bensinstasjon og butikk samme sted. Fyr på peisen inne i kafeen gir fjellfølelsen, det er positivt. Ellers gammeldags veikrointeriør. Litt rotete inntrykk.

Meny 8/10

Svært variert meny, her er både frokost, smørbrød, salater, småretter, signaturretter, middagsretter og buffet. Mye ser fristende ut.

Smak 7/10

Godt flatbrød! Det er en sjeldenhet. Ellers var mye i buffeten godt, men helheten blir likevel litt for varierende. Det gjelder også enkeltretten vi bestiller.

Pris 6/10

Stort sett midt på treet. Men flere retter koster over 200 kroner, det er restaurantpriser og forventningene er deretter. Kvalitetsnivået er ikke nødvendigvis jevnt nok til å forsvare det.

Service 7/10

De to damene vi møter er svært vennlige og imøtekommende. Men de har ikke nok kunnskap om meny og råvarer/eller har det for travelt til å kunne yte så mye service.

Barnevennlig 9/10

Barnestoler. God plass og god stemning, mye på grunn av peisen og de ansatte. Variert barnemeny, og mulig å kjøpe liten porsjon av voksenmaten for 100 kroner.

Hjemmelaget 7/10

Alt er hjemmelaget på buffeten, bortsett fra kjøttkakene. Hva av det andre som er hjemmelaget får vi ikke helt klarhet i.

Drikke 5/10

Den vanlige brusen. Kaldt vann lett tilgjengelig. Kaffen er smakløs.

Renhold 9/10

Her er et rent og ordentlig, så er det også tidlig på dagen. Det står vaser med blomster på bordene. Det er hyggelig.

Toaletter 7/10

Gammeldagse, men OK renhold, papir og såpe.

I år som i fjor er det første vi møter en disk med smørbrød.

De ser ut slik smørbrød har sett ut veilangs i årevis. Karbonadesmørbrød, rekesmørbrød og rundstykke med gulost. Alt pakket inn i plast, på ferdigskiver.

FØRSTEINNTRYKK: De klassiske veikrosmørbrødene, pakket i plast. OK det, men ikke veldig fristende.

Plast er effektivt og et fantastisk hjelpemiddel, men det gjør bare ikke maten så fristende. Selv om den er pyntet både med paprika og agurk og en sitronskive på rekesmørbrødet.

Heldigvis er det noen som har begynt med sitronbåter, slik at det faktisk er mulig å klemme litt sitronsaft ut over rekene.

Vi går forbi smørbrødene og bort til buffeten, som straks er klar.

De litt meningsløse signaturrettene frister ikke, laks og poteter, hva er signatur med det?

Og lam med ribbe og pølse (det er 22 varmegrader ute) og persillepoteter (som vi frykter er tørket persilledryss som kan ødelegge enhver rett).

Det er ikke så lett å få vite om detaljene bak verken signaturrettene eller de andre rettene på menyen. Selv om damene som jobber både er vennlige og snakker godt norsk, så er ikke kroa akkurat overbemannet - og det er travelt.

Men vi får vite at alt på buffeten er hjemmelaget, unntatt kjøttkakene.

BÅDE OG: Kylling med grønnsaker var mye mat for pengene. Men vi ble snytt for landbrødet, og ble ikke akkurat imponert over pestoen. Men grønnsakene var passe stekt og veldig gode.

Maten i buffeten er av god norsk veikrostandard. Vi likte særlig saltkjøttet, og potetmosen var også god.

OK salat, men den skjemmes av Thousand-Island dressing fra flaske.

Dessertene som tilhører buffeten er av de bedre, og det kommer en fantastisk nybakt pavlova-kake også. Hurra!

Dessverre var den altfor seig, det kan skje den beste, men var veldig synd. For den så virkelig god ut.

FRISTENDE: Dessertbuffeten hadde virkelig vært rosinene i pølsa og overgår mange av konkurrentene. Dessverre var den hjemmebakte kaken alt for seig. Det kan ha vært et unntakstilfelle.

Vi spiste også kyllingsalat med lunede grønnsaker, på italiensk landbrød. Som det ikke var – landbrød altså. OK kylling, veldig gode grønnsaker, god aioli, men trist pesto. Så alt i alt, ujevnt.

Men god stemning med blide folk og peis midt i lokalet.

(Testet av Motor-redaksjonen mai 2017. Ingen vet at vi tester når vi er på besøk)