NY STIL: Toyota tok en Lexus da de lanserte C-HR og slapp kreativiteten i designavdelingen løs.
NY STIL: Toyota tok en Lexus da de lanserte C-HR og slapp kreativiteten i designavdelingen løs.

Test: Toyota C-HR hybrid

Grensesprengende Toyota holder koken

Seks år etter at Toyota presenterte en banebrytende mellomstor SUV, har de bevist at dette er en modell som bilkjøperne ønsker seg. Vi har testet en oppgradert versjon av crossover-SUV-en C-HR.

Publisert Sist oppdatert

Toyota C-HR ble vist som konseptbil på bilutstillingen i Paris i 2014. Slik Nissan hadde våget da de i sin tid lanserte Juke som den første såkalte «B-SUV-en» (liten SUV), flyttet Toyota grenser for hva som var allment akseptert av formgivning i det noe større «C-SUV»-segmentet.

Ingen trodde det kom til å bli noe av den.

Toyota C-HR 2019

73 poeng

Motor/drivverk: Firesylindret 2,0 liter bensinmotor pluss elmotor. Systemeffekt: 184 hk. Dreiemoment ikke oppgitt. 0-100 km/t: 8,2 sek (fabrikktall). Toppfart: 180 km/t. Forhjulsdrift, e-CVT (trinnløs transmisjon). Forbruk (blandet kjøring, fabrikktall): 0,53 l/mil (WLTP). Bilens vekt/maks nyttelast: 1450/1105 kg. Dekkdimensjon:225/55-19. Bagasjerom i liter: 358/1102. Lengde/bredde/høyde: 439/180/157 cm.

Komfort 7/10

Med C-HR forbedret Toyota sittekomfort og justeringsmuligheter for føreren. Understellet er godt dempet, ytterligere forbedret med oppgraderingen men fjæringen fortsatt relativt fast. Støynivået på vinterdekkene som satt på testbilen opplevde vi som tilfredsstillende.

Design 7/10

Designen er litt «elsk eller hat». Vi for vår del liker at Toyota har våget å satse på slående design. Bra interiørdesign også, førerorientert og ergonomisk. Men minus for små bakvinduer som gir innestengt og trang følelse.

Kjøreegenskaper 8/10

Toyota gjorde med C-HR store forbedringer når det gjelder kjøreegenskaper. Bortimot like presis i styring og understell som Mazda CX-30, og oppleves underholdende under aktiv kjøring, samtidig som den er stabil og betryggende presis i manøvrene.

Miljø og forbruk 7/10

Hybridsystemet sørger for lavt forbruk og lave utslipp og det er lett å komme under de oppgitte WLTP-tallene. Vi målte stort sett rundt 0,4 liter per mil (som var forbruk målt etter den utgåtte NEDC-normen), på den blandede testruten endte vi på 0,42.

Utstyr 7/10

Bilen er ganske godt utstyrt som standard og fikk med midtlivsoppgraderingen et gjennomgående mer tidsriktig utstyrsnivå, både hva angår multimedia og sikkerhet.

Praktisk 6/10

Toyota C-HR er i størrelseskategorien til Nissan Qashqai og Mazda CX-30. Det er med andre ord ingen utpreget familiebil, men det er plass til fire voksne. Bagasjeromsvolumet på 358 liter er noe mindre enn konkurrentenes. God oversikt forover, dårlig bakover.

Pris 7/10

Prismessig kommer C-HR, og spesielt den topputstyrte testbilen, relativt godt ut av konkurrentsammenligningen med VW T-Roc, Nissan Qashqai, Kia Niro hybrid og ladbare XCeed, VW T-Roc, Skoda Karoq og Mazda CX-30.

Driftskostnader 8/10

Toyota har gjennomsnittlige delepriser. Lavt forbruk gir lave drivstoffutgifter. Kjent for høy driftssikkerhet og få feil. Serviceintervall 15.000 km/1 år kan gi merutgifter til service for langkjørere.

Sikkerhet 8/10

C-HR har fått fem stjerner og høye poengsummer i alle kategorier hos EuroNCAPs kollisjonstester. Nå er også sikkerhetssystemene oppdatert og helt tidsmessige.

Annenhåndsverdi 8/10

Toyota har høy kundetilfredshet og Leaseplan fremhever at hybridene historisk er driftssikre. Leaseplan estimerer årlig verditap til 45-55.000 kroner. En topputstyrt versjon som testbilen bør kunne holde seg ekstra bra i verdi.

Men året etter, på bilutstillingen i Frankfurt, sto det nok en gang en C-HR-konseptbil på Toyota-standen – denne gang med fem dører og samme vågale design – miks mellom coupé og SUV.

C-HR (som betyr «Coupé High Rider») ble lansert på markedet ett år senere, med et spektakulært utseende tett opptil konseptene fra 2014 og 2015.

Legges merke til

Nå har vi vent oss til den slående designen, selv om den fortsetter å peke seg ut i trafikkbildet. Den har ikke maktet å skape en ny designtrend.

Derimot er lillebroren til RAV4 utvilsomt blitt en salgssuksess.

C-HR har ifølge Toyota klart å kapre kunder fra mange konkurrerende merker, faktisk kommer hele 68 prosent av kjøperne fra andre merker, skal vi tro markedsavdelingen deres. I sin klasse er bilen markedsleder her i landet, med ca. 10.000 solgte på litt over tre år.

Konkurrenter er kompakte SUV-er/crossovere som Nissan Qashqai, VW T-Roc, Kia Niro og de helt ferske Kia XCeed og Mazda CX-30.

C-HR selges så å si utelukkende som hybrid og det er kun Kia som byr på konkurranse der.

TOYOTA C-HR: Eksteriør

Lett ansiktsløftning

Dagens testbil er den lett oppgraderte C-HR som ble lansert i fjor høst. Bilen har en lanseringsfarge vi synes den passer modellen utmerket, men trauste nordmenn vil sannsynligvis velge de vanlige kjedelige gråtonene eller sort.

Designendringer ellers er det altså ikke mange av: Litt annerledes front- og hekkspoiler, ny diffuser under bakfangeren og nye farger.

Intet skjellsettende, med andre ord.

Materialkvaliteten i interiøret er blitt løftet ytterligere et lite hakk. Multimediasystemet ble heldigvis oppgradert og inkluderer mulighet for både Apple CarPlay og Android Auto.

2020-modellen er også helt på nivå med de beste hva angår sikkerhetssystemer, med adaptiv fartsholder, filskiftvarsling, skiltgjenkjenning og varsel ved kryssende trafikk bak, for eksempel når man rygger ut fra en parkeringsplass.

Les også: Glad i Toyota? Her er alle testene!

Økt brukervennlighet

Størrelsesmessig plasserer C-HR seg omtrent på nivå med de tidligere nevnte konkurrentene. Litt under 440 cm lang, 180 cm bred og 156 cm høy. Akselavstanden er 164 cm.

Til tross for den coupé-inspirerte designen er ikke plassforholdene ombord dårlige, men heller ikke klasseledende. Bakseteplassen kan så vidt duge for to middels store voksne. Barn får greit plass, men risikerer å ikke trives spesielt godt med svært høyt plasserte og små bakvinduer som gir lite utsyn og lite lys.

På førerplass vil de fleste kunne finne seg til rette. Toyota har omsider klart å gi en god brukervennlighet når det gjelder justeringsmuligheter og sitteposisjon.

Instrumentpanel, multimedia og betjeningselementer er orientert mot føreren og her finner vi en god mellomting mellom «knappevelde» og fulldigitalt førermiljø. Instrumentpanelet er fortsatt ikke erstattet med en digital skjerm, men består av lettleste, analoge instrumenter som flankerer en LCD-skjerm som gir rimelig komplett kjøreinformasjon.

Berøringsskjermen til det oppgraderte multimediasystemet har ikke klassens beste oppløsning, grafikk og reaktivitet, men fungerer rimelig bra. Positivt er at Toyota tok oppfordringer fra kundene til følge og introduserte knappebetjening for en del funksjoner det er plundrete å rote omkring på en berøringsskjerm med under kjøring.

TOYOTA C-HR: Interiør

Vitamininnsprøytning

C-HR har likefullt fått et forventet tilskudd: Den nye hybriddrivlinjen som ble introdusert på nye Corolla. Med en 2,0-liters bensinmotor sammen med elektromotoren, tilbyr den 184 hestekrefter og supplerer på en god måte 121-hestersversjonen med 1,8-litersmotor som vi kjente fra før.

Den tilbyr merkbart mer kraft og fartsressurser, men enda viktigere: Den gjør det også mulig å oppnå tilsvarende ytelser uten å måtte belaste motoren like mye, noe som gir mindre masete fremdrift og et mer behagelig lydbilde.

Den trinnløse girkassen (CVT) behøver nemlig, med mer krefter, ikke å anstrenge seg like mye.

Dette siste er kanskje det vi satte mest pris på under testen. Man kjenner man har nok av krefter og det er unødvendig å stresse motoren ved å jage den opp i turtall. Under vanlig kjøring er vårt inntrykk at det er en fordel også for drivstofforbruket. Fra tid til annen sjekket vi hvor mye av fremdriften som foregikk på strøm, og det lå rett som det var godt over 50 prosent.

Kjørt pent klarte vi å komme under 0,4 liter per mil ifølge kjørecomputeren. Testrunden med nøytral høydeforskjell og blandet kjøring, inkludert motorvei og noe bykjøring, ga oss 0,42 liter per mil.

C-HR brakte en ny dimensjon til Toyotas folkebil-univers: Kjøreglede.

Til tross for at den er en relativt høyreist crossover, utviser C-HR talent på svingete veier. Styringen er godt vektet, både presis og direkte, forstillingen lystrer umiddelbart førerens ordre gitt via rattet og bilen med sitt relativt lave tyngdepunkt og godt avbalanserte chassis sitter godt på veien – både rett frem og i svingene.

Med mer krefter, er det blitt lettere å hente ut potensialet som faktisk gjør at C-HR kan være underholdende å kjøre.

Fjæringen er, logisk nok, ganske stiv for å oppnå dette, men takket være et demperoppsett som ble finjustert med høstens oppgradering, er kjørekomforten fortsatt akseptabel og bilen oppleves ikke stump over ujevnhetene.

Lydmessig vil vi karakterisere den som middels. Motorlyden er stort sett behersket, men høres under akselerasjon fra moderate hastigheter. Bilen var fortsatt utstyrt med vinterdekk, Viking Contact 7 225/50 på 18-tommere med lite rullestøy under vanlig landeveiskjøring. Med sommerdekk kan det nok bli noe mer merkbart.

Med på notene

Med oppgradering og ny motor er C-HR fortsatt en av de aller sterkeste aktørene i sin klasse. Med sitt fjerde generasjons hybridsystem i kombinasjon med et ytterligere forbedret understell er den både morsom og mer behagelig å kjøre.

Prismessig matcher den konkurrentene godt. Vårt testeksemplar med alt tilgjengelig utstyr kommer med en prislapp på 424.200 kroner.

Selv den mer beskjedent utstyrte innstegsversjonen med mindre motor og utstyrsgrad Active, som er over 90.000 kroner billigere, har det nødvendige av utstyr, men nøyer seg med 17-tommers lettmetallfelger, mangler LED hovedlys, regnsensor, nøkkelfri adgang og start og en hel del annet «kjekt å ha» (for ikke å snakke om det gode JBL-lydanlegget!) – som også vil gjøre bilen mer lettsolgt på annenhåndsmarkedet.

Totalt sett er saken klar:

Toyota C-HR er fortsatt en av de sterkeste aktørene i sin klasse og et godt valg kanskje spesielt for de (fortsatt mange), som ikke er klar for elbil ennå.

OBS: Motor har som mål å gi leserne oppdaterte tester av relevante biler som underlag for å gjøre et godt bilvalg. Vi setter poeng på biler vi tester etter en skala fra 1 (svakest) til 10 (best) i 10 forskjellige kategorier. Prisnivå og konkurransebilde er to sentrale elementer i denne beregningen – og disse forandrer seg stadig. Derfor justerer vi fortløpende poengene de forskjellige bilene får. Kanskje var en fordelaktig pris nøkkelen til en høy score da bilen ble lansert i 2018. To år senere kan det ha kommet rimeligere konkurrenter, kanskje også med bedre funksjonalitet eller tekniske finesser. Det vil gi oss grunnlag til å revidere poengene. Vi vil i disse tilfellene gjøre oppmerksom nederst i teksten på hvilke forandringer som er gjort.