Mot politisk flertall for å se på ny avgiftsløsning:
«Vi bør skrote systemet med veiavgift og bompenger»
Dagens løsning med veibruksavgift og bompengeinnkreving er urettferdig og ikke treffsikker, og bør erstattes med noe bedre, mener ekspertene. Nå er politikerne på glid.
På NAFs møte under Arendalsuka, «En transportrevolusjon for folk flest?», sablet Kjell Werner Johansen, assisterende direktør ved Transportøkonomisk Institutt (TØI), tirsdag ned dagens modell med veibruksavgift og bompenger.
Det er en stadig bredere politisk vilje til å utrede en veiprisingsmodell, slik blant annet NAF har tatt til orde for.
Dagens veibruksavgift for drivstoff skal korrigere samfunnets kostnader til støy, miljøutslipp, ulykker, køer og veislitasje. Bompengene var opprinnelig brukt til å finansiere nye veier, men etter de nylige endringene i Vegloven kan bypakkemidlene nå brukes på nesten hva som helst.
Les også: Bilistene skal 280 milliarder i bompenger. Minst
De to avgiftsformene representerer i dag en årlig inntekt på ca. 37 milliarder kroner. I Norge kjøres det samlet ca. 45 milliarder kilometer når vi inkluderer alle typer kjøretøy hvert år, i følge TØI.
Det betyr at staten i dag tar inn rundt 80 øre for hver kilometer vi kjører.
– Det beløpet bør differensieres etter kjøretøytype, drivstoff, tidspunkt, geografi osv. Teknologien for å få det gjennomført finnes allerede. Det er min utfordring til politikerne at man utreder dette ordentlig, og så skroter systemet med lite treffsikre veibruksavgifter og ukoordinerte bompengeprosjekter som nå dukker opp rundt og omkring, sa Kjell Werner Johansen.
Blant de sju politiske partiene som stilte til debatt, var det bare Frp som tok til orde for å gjøre mer av det man gjør i dag, framfor å se etter nye virkemidler.
Både Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil ha utredet veiprising, mens SV og Miljøpartiet De Grønne vil ha mer – og primært ønsker at også nullutslippssoner inkluderes i virkemiddelpakken. Venstre, som ikke var i debatten, har programfestet ønske om utredning.
Les også: Vi har testet fire nye elbiler med god rekkevidde
I sin gjennomgang beskrev Johansen svakheten med ordningene slik:
– Veibruksavgiften, fordelt på liter drivstoff, varierer svært mye mellom ordinær trafikk i spredtbygde områder og køtrafikken i byene. Også elbilene bidrar med støy, ulykker, kø og veislitasje, men hvis elbileierne skulle betale veibruksavgift i by i køperiodene ville de måtte betale opp mot 30 kroner kW/t for strømmen. Det går ikke. Avgiften er veldig lite treffsikker mot de utgiftene den skal dekke, noe mange oppfatter som svært urettferdig. Den er veldig billig å kreve inn, men grunnlaget forvitrer. Så den mister relevans.
– Bompengekartet endrer seg fra måned til måned, med bypakkene som stadig viktigere. Gjelden i bompengeselskapene har økt mye fordi vi betaler mindre enn vi bruker. Gjelden økte med 5 milliarder bare fra 2014 til 2015. Når en bypakke er ferdig utbygd sitter man altså igjen med en svær gjeld. Og hvor mange her i salen har sett en by med et ferdig utbygd transportsystem? Før den første pakka er nedbetalt, begynner man på en ny. Dermed får bompengene i byene permanens. De som har trodd noe annet har tatt feil.
Les også: Se Volkswagens el-SUV som blir selvkjørende med et trykk på VW-logoen
Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen sa i sitt innlegg at Ruter allerede har innført det systemet som politikerne nå oppfordres til å se nærmere på.
– Og vi er blitt ganske gode på å prise mobilitet, sa Jenssen – som mener vi er i en situasjon som minner om å skulle innføre privatbilismen på nytt:
– Bilen kommer til å konvergere til å bli en tjeneste, og hvis du ikke forstår hva digitalisering og individualisering betyr i denne sammenhengen vil du bli irrelevant, sa Jenssen som hevdet mobilitet vil defineres som en serie integrerte tjenester.
Les også: Å kjøre denne bilen forandrer alt
Kristin Halvorsen, Cicero-leder og tidligere finansminister fra SV, mente også at vi kommer til å tenke veldig annerledes om transport i løpet av få år – og brukte seg selv og sin far som to ulike eksempler:
– Min gamle far, Leif Georg Halvorsen (83), har alltid hatt som slagord at det er tre ting han ikke låner bort: Kona, tannbørsten og bilen. Men kona har lenge vært selvstendig, og her om dagen ringte han plutselig og sa han skulle lease bil. Det var mye lurere. Så nå sitter han igjen med tannbørsten.
– Og jeg, som bor i midt i Ruter-himmelen i sentrum av Oslo med en gammel bil som brukes ti ganger i året, hva kommer jeg til å gjøre når bilen er kaputt? Skal jeg bruke titusenvis av kroner på en bil jeg bruker hver sjette uke, eller vil jeg tenke annerledes?
Hun trengte ikke å svare, men trakk i stedet fram røykeloven som eksempel på et liknende skifte, hvor handling endrer holdning for svært mange mennesker.
– Jeg var skeptisk til røykeloven av mange grunner, men tok så fullstendig feil. Kvinnesaken og homofili er to andre spørsmål vi tenker veldig forskjellig om i dag kontra noen tiår siden, sa Halvorsen – og antydet et liknende skifte på veien:
– I det øyeblikket transport blir en tjeneste, vil alt endres.
