KUN EN ANMODNING: Tidligere samferdselsminister Knut Arild Hareide nektet å følge anmodningsvedtak i Stortinget.

Frp-forslag behandles nå:

Stortinget skal vurdere riksrettssak mot Hareide

Kontroll- og konstitusjonskomitéen i Stortinget behandler nå et forslag fra Fremskrittspartiet som skal avklare om det er grunnlag for en riksrettstiltale mot tidligere samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Publisert Sist oppdatert

Oppdatert: Se oppfølgersak nederst.

Det er spørsmålet om kravet til helseattest for at eldre bilførere skal få fornyet førerkortet som er kime til et konfliktnivå lengre enn langt unna det som vanligvis preger debatter om trafikkregler og samferdselsprioriteringer.

I ytterste konsekvens kan saken ende i riksrett, men først og fremst er Frp-forslaget oppspill til en debatt om anmodningsvedtak i Stortinget er rettslig bindende.

Svaret på det spørsmålet er ikke opplagt.

Sammen med stortingskollegene Bård Hoksrud og Tor André Johnsen fremmet Frp-veteran Carl I. Hagen i oktober et forslag om «å anmode Stortingets ansvarskommisjon om å foreta undersøkelser av om statsråd Knut Arild Hareide har brutt ansvarlighetsloven § 8 bokstav b». Påstander om brudd på ansvarlighetsloven påtales ved riksrett.

Ansvarskommisjonen er et uavhengig særorgan, men underlagt Stortinget, som behandler saker om konstitusjonelt ansvar – og ikke minst utreder om det er grunnlag for å reise tiltale for riksretten. Kommisjonen ledes nå av jusprofessor Asbjørn Strandbakken.

Det er ventet at kontroll- og konstitusjonskomiteen har innstillingen klar tidlig i februar, og saken skal deretter til behandling i Stortinget.

Hva er en anmodning?

I bakgrunnen for Frp-forslaget heter det:

«Forslaget og innstillingen ble gjort for å understreke at en norsk regjering plikter å gjennomføre klare og konsise vedtak fattet av landets nasjonalforsamling, Stortinget. Selvsagt kan en statsråd være uenig i, samt motarbeide og argumentere mot et forslag til vedtak. Når Stortinget ved votering allikevel fatter et konkret vedtak, plikter imidlertid statsråden å gjennomføre vedtaket. Det følger både av det rettslige konstitusjonelle kontrollsystem og det parlamentariske kontrollsystem.»

Men det er slett ikke sikkert at regjeringen gjennomføre et anmodningsvedtak, som det nå fattes hundrevis av i Stortinget nesten hver eneste sesjon.

Ifølge rapporten fra Harberg-utvalget som kom i fjor, er det «en klar forventning om at regjeringen skal oppfylle anmodninger som stortingsflertallet stiller seg bak». Det står ingen ting om at to anmodninger skal tillegges ekstra vekt. Men i 2008, siste gang Stortinget uttalte seg om spørsmålet, ble det konkludert med at anmodningsvedtak ikke er rettslig bindende. Ved et lovvedtak ville det derimot ikke vært noen tvil om hva regjeringen måtte gjøre.

Se filmen (laget av Stortingets administrasjon) hvor Knut Arild Hareide forklarer hva et anmodningsvedtak er:

Forslagsstillerne vil nå ha behandlet både Hareides håndtering av den aktuelle saken – og spørsmålet om anmodningsvedtak generelt.

Vanligvis reageres det med mistillit mot statsråder som ikke følger opp flertallsvedtak i Stortinget, og hadde Hareide fortsatt vært statsråd, ville saken trolig fulgt sedvanlig prosedyre.

Men Hareide konkluderte i førerkortsaken da det var ganske klart at hans statsrådperiode nærmet seg slutten. Han har nå gitt seg i politikken og tiltrådte 1. januar som direktør i Sjøfartsdirektoratet.

Verkebyll

Spørsmålet om helseattest for fornyelse av førerkortet har blitt en politisk verkebyll, med allianser på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer og innspill fra en forvaltning som slett ikke er på geledd med flertallet i Stortinget.

Et forslag fra SV fikk flertall 9. februar i fjor med støtte fra Frp og Arbeiderpartiet hvor Stortinget ba regjeringen «fjerne kravet om obligatorisk helseattest for eldre som grunnlag for førerkort».

Samferdselsdepartementet svarte med at man sammen med helsemyndighetene ville utrede konsekvensene av Stortingets vedtak. Drøyt tre måneder senere behandlet Stortinget så et nytt representantforslag fra Hoksrud og Johnsen i Frp om at stortingsvedtaket fra februar måtte effektueres, ikke utredes.

– Samferdselsministeren beveger seg med sneglefart her. Det oppfattes som om statsråden trenerer saken, sa Hoksrud.

Og igjen samlet flertallet seg bak samme konklusjon som i februar.

Hareide lovet å straks følge opp vedtaket, bare for å komme tilbake ytterligere noen måneder senere med beskjed om at han ikke ville gjennomføre det.

Da svarte Frp med forslaget som kontroll- og konstitusjonskomiteen nå behandler.

Komiteen kommer ikke til å berøre den underliggende saken, altså om kravet til obligatorisk helseattest faktisk skal oppheves.

Tenker og tenker

Det spørsmålet er det tilsynelatende heller ikke mange andre som vil berøre. Selv om Arbeiderpartiet var del av parlamentariske flertallet for vedtaket i saken, har den ferske samferdselsministeren Jon-Ivar Nygård (Ap) ikke villet sette vedtaket ut i livet.

I oktober sa han til Motor at han «følte det riktig å gjøre meg godt kjent med den nye faglige vurderingen som nå ligger og venter på mitt bord. Vi vil komme tilbake til denne saken uten unødig opphold, men trafikksikkerhet skal alltid komme først».

I en e-post til Motor før jul opplyste statssekretær Mette Gundersen at «vi tar oss tid til å sette oss inn i rapporten. Det er en viktig sak, med mange hensyn å ta».

Nygårds vurdering satte sinnene i kok hos Frp:

– Hadde statsråden vært smart, så hadde han gjennomført den politikken partiet hans har vedtatt, sa Bård Hoksrud, Frps tidligere fraksjonsleder i Transport- og kommunikasjonskomiteen, til Motor.

Vurderingene i departementet pågår fortsatt.

Oppdatert: Under er oppfølgingssaken.