NESTEN IKKE KNAPPER: Bildet viser førermiljøet i en Tesla Model 3, en av bilene som i størst grad har funksjoner lagt til touchskjerm.

DEBATT:

– Berørings­skjermene skaper stress og ulykker – når skal noen si stopp?

– De nye berøringsskjermene distraherer bilførerne, gir usikkerhet og forårsaker ulykker. Fagmiljøer har advart mot skjermene fra første stund. Men når kommer det endelige stoppsignalet, og fra hvem? spør innleggsforfatteren.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for innsenderens meninger. Ønsker du å sende et innlegg til Motor? Send til redaksjonen@motor.no

De store bilskjermene: Hvorfor sier ikke bransjen STOPP? Eller myndighetene, eller bilførerne?

Berøringsskjermene distraherer bilførerne, gir usikkerhet og forårsaker ulykker – det er bevist. Fagmiljøer har advart mot skjermene fra første stund, og noen foreslår at de skal være helt eller delvis avslått mens man kjører. Men når kommer det endelige stoppsignalet, og fra hvem?

I en strøm av medieoppslag er vi blitt kjent med at disse skjermene distraherer mer enn alkohol, narkotika og vanlig håndholdt mobil. At både politi og forsikringsselskaper er bekymret, og at det i rettssaker er gitt dommer tilsvarende det man ville fått ved bruk av mobilen.

[Se også referanselinker nederst.]

Alle distraheres – noen ekstra mye

Fagfolk mener at distraksjonen er den samme for alle – unge, gamle, både når de er opplagt, og når de er trøtte etter en lang dags kjøring. Men for de som fra før har helsemessige utfordringer med å kjøre bil, kan det være ekstra ille.

Man konstaterer at distraksjon er årsaken til mange ulykker også med tap av menneskeliv og diskuterer hvor stor andel som skyldes skjermene.

Men det går jo oftest bra?

Ja selvsagt, de fleste opplever ikke slike ulykker. Man må til politi, redningsfolk og forsikringsselskaper for å skjønne omfanget. Men dette forteller ikke alt.

Når ulykkene ikke er flere er det fordi de nye bilene også har avanserte sikkerhetssystemer. Fordi bevisste bilførere venter til etter turen eller stopper bilen der og da. Og fordi mange ikke bruker skjermen så mye!

De har ikke rukket å sette seg inn i bruken, eller har ikke prioritert det fordi det er så komplisert. Eller de er ikke interessert. En ærlig sak, slike ting appellerer mest til dem som har teknisk interesse, eventuelt også utdannelse.

Ergerlig for leverandørene som har laget så mange fancy funksjoner, og for bileierne som har betalt så mye for å få disse funksjonene. Synd for dem.

Et dilemma

Men unngår man skjermen, blir det et problem når man må til skjermen for å finne viktige funksjoner. Spesielt når det er snakk om å kjøre sikkert på krevende vinterføre. Et dilemma altså: Sikrere kjøring fordi man ikke bruker skjermen, gir lavere sikkerhet fordi man ikke når sikkerhetsrelaterte funksjoner som ligger i skjermen.

Men skjermen er kommet for å bli, man trenger den for å kunne håndtere alle funksjonene i bilen. Det meste gjør man når bilen står stille, det gjelder å minimalisere og forenkle skjermbruken under kjøring.

Brukerfeil som ikke er brukerens feil

En del myndighetspersoner, bilbransjefolk, biltestere og andre foreslår informasjon og holdningskampanjer og oppfordrer til å lære seg bruken og generelt være forsiktige. Det er gode råd med tanke på den bilparken vi har nå, men må ikke tolkes som at bilene må være slik, og at dette bare er bilførernes problem.

I møte med ny teknologi er det erfaringsmessig mange som ikke vil kritisere utstyret, selv om de sliter med bruken. De bebreider seg selv og er redd for å framstå som dumme. Og de som lager utstyret, har en tendens til å skylde på brukeren. Nei – det blir galt av bilføreren å ta skylda:

Berøringsskjermen er en attraktiv gave til menneskeheten – men ikke når den brukes til å kontrollere en bil!

Den er en gave til produsenter av alle slag – som kan lansere stadig nye nettbrett og kassaapparater og informasjonstavler og smarttelefoner og salgsautomater … ofte uten å endre hardware, gjerne med uferdig software og uten skikkelige håndbøker. Og de kan lett korrigere og utvide funksjonaliteten på solgte produkter. De vet at kunden liker å finne ut på egen hånd, og at mange er fornøyd med å fikse problemer ved å bruke av/på-knappen eller vente på neste software-versjon.

Det er en gave til forbrukerne – skjermen er flott å se på og lett å ta i bruk, det er bare å prøve seg fram, så får man ting til å funke. Liv og eiendom kan ikke skades, skjermen oppleves som et fancy leketøy. Full konsentrasjon er nødvendig, og ekstra steg og ekstra tid, men man slipper å lese håndbøker og slipper å huske det man gjorde – neste gang finner man det ut på samme måte.

Men det blir farlig når en hel bransje – for å være trendy og for å spare kostnader – bruker den samme teknologien for å kontrollere noe som beveger seg fort og som dreper når det treffer!

Sikrere før fordi det var enklere

I en tradisjonell bil vil frontruten og området bak og rundt rattet være bilførerens «space» – hans/hennes verden. Alle betjeningsorganer nås lett og direkte. Man husker hvor omtrent de sitter og bruker sitt «muskelminne» og knappenes utforming og føler seg fram – hjulpet av en rask titt når det trengs. Og knapper og håndtak reagerer ved første forsøk.

DE KLASSISKE KNAPPENE: Et velkjent førermiljø fra forrige generasjons biler.

En ny verden i tillegg til den gamle

Berøringsskjermen introduserer en ekstra «space» – en ekstra verden – med egen type navigering og operasjon. Bilførere som hopper til denne sin nye verden, må flytte blikket bort fra den andre – fra trafikken. Tiden går mens de sliter med å finne fram i menyen, bruksegenskapene er krevende og forutsetter dessuten at skjermen står stille.

Man klarer ikke samtidig å følge med på trafikken. Når blikket omsider kan flyttes tilbake, tar det mer tid enn man tror å få oversikt og være klar til å reagere.

TO KOMPLISERTE FAKTORER PÅ EN GANG: Den moderne bilførers to verdener – helt ulike, og krevende på hver sin måte.

Som å være kaptein og maskinsjef

Før skjedde alt på brua, jeg styrte skuta og håndterte teknikken fra samme sted. Nå med alt dette nye utstyret må jeg springe opp og ned – veksle mellom å være kaptein og maskinsjef. Flere ganger har det vært nære på ...

Noen har gått til aksjon

Innenfor forsvarssektoren var man tidlig ute med å bruke slike skjermer, men US Navy opplevde to kollisjoner med tap av 17 liv og gikk tidlig tilbake til «mechanical controls». For noen dager siden: Amerikanske myndigheter pålegger Tesla å fjerne muligheten for å se videoer eller spille spill under kjøring. En begynnelse?

Av de andre billeverandrørene ser det ut som en del har sett problemet og gjør sine endringer. Ytterpunkter fins:

Gjennomtenkt bruk er svaret

Mercedes har lansert sin nye toppmodell EQS med 3-delt skjerm over hele dashbordet, men bruker skjermen på en bevisst måte. Head-up-displayet avlaster ved å presentere mer info enn før, og viktige funksjoner ligger fortsatt på knapper, slik at midtskjermen kan slås helt av under kjøring – bare klimafunksjonene synes på sin faste plass.

Mange bilførere vil nok ha hele skjermen påslått likevel, og det er da tilrettelagt, slik at man bare unntaksvis må flytte blikket. Skjermen styres fra knapper på rattet, og viktige funksjoner vises som store felter som alltid ligger på samme sted. Da kan man etterhvert treffe dem med fingeren uten å se. Skjermene er mer sensitive og raskere enn før, og man finner det viktigste uten å klikke seg innover, det hjelper også. Stemmestyring kan også benyttes, det fungerer jo for mange.

Skjermen helt til høyre er for passasjeren og kan bare benyttes av denne. Til å styre radio og klima og belysning (og massasje), men også svært mange bilfunksjoner på bilførerens vegne.

Mercedes EQS er avansert og dyr, ikke en bil for så mange. Men den viser vei for de bilene som de fleste av oss vil kjøpe.

Volvo overrasker

Volvo er kjent for sitt fokus på sikkerhet, men legger stadig flere funksjoner inn i berøringsskjermen. De nye 22-modellene av XC60 t8 får god omtale på grunn av ytterligere forfinet design og teknologi, men bevisste kunder som tar dem i bruk, forteller på Facebook at de bestyrtes over at de nå må lete på skjermen etter viktige funksjoner. Som valg av kjøremodus og veksling mellom fartsbegrenser og cruise-kontroll! Andre snakker da om å avbestille eller utsette sine kjøp. Som fornøyd Volvo-bruker er jeg spent – hva vil Volvo gjøre?

Menneske–maskin-kommunikasjon er et veletablert fag med mye kompetanse tilgjengelig. Men her har billeverandørene vist seg som amatører. De har turet fram ut fra helt andre hensyn enn bilførerens sikkerhet.

Det er ikke føreren som skal tilpasse seg, det er uansett ikke nok. Et moderne samfunn med trygghet som viktig basisverdi kan ikke finne seg i dette. Myndighetene må stille tydelige krav – nå. Vi kan ikke vente på at den enkelte billeverandør forstår sitt ansvar og tar konsekvensene. Det er ikke bare snakk om å trives bak rattet, men også om å spare liv.